Det Norske Akademis Ordbok

unner

20 treff

  • bjørkelund

    substantiv lund med bjørketrær ...
  • tverrbratt

    adjektiv bråbratt jf. tverr ...
  • nidsk

    adjektiv som ikke unner andre noe ...
  • edruelighet

    substantiv måtehold med hensyn til alkoholnytelse, nøkternhet ...
  • omelett

    substantiv kakelignende rett av piskede egg med forskjellige tilsetninger, f.eks. skinke, grønnsaker, sopp, krydder, stekt i panne ...
  • sulre

    verb sulle, klinge, lyde svakt, dempet sulle ...
  • aktsomhet

    substantiv det å være aktsom ...
  • luta

    adverb veldig jf. lut ...
  • unne

    verb elske, gjerne se at noen får, oppnår noe, med glede, skadefryd, triumferende følelse se noe vondt, ubehagelig ramme en annen innvilge ...
  • hvileløs

    adjektiv som aldri hviler, som ikke gir hvile, jf. søvnløs, som uten stans opptar en, holder en i uro ...
  • pietist

    substantiv tilhenger av pietismen på 1600- og 1700-tallet, kristen som betrakter verdslige fornøyelser som uforenlige med sant kirkelig livsneversynt person (som unner seg få...
  • smålig

    adjektiv som (er preget av at man) hefter seg ved små og uvesentlige enkeltheter (og mangler blikk for den større helheten), som (er preget av at man) gir eller unner andre lite ...
  • transparent

    substantiv mer eller mindre gjennomskinnelig papir, tøy e.l. eller folie, glass e.l. med bilde eller tekst, belyst bakfra, tøyplakat, (avlangt) stykke stoff med parole, båret...
  • uvenn

    substantiv person (eller annet levende vesen) i forholdet til annen person (eller annet levende vesen) som han eller hun har sterk uvilje mot, står på dårlig fot med (vanligvis...
  • fiende

    substantiv levende vesen i forhold til et annet levende vesen som det søker å skade eller ødelegge, djevelen, person som utgjør en trussel, gjenstand, forhold som ut...
  • teater

    substantiv bygning, lokale, anlegg med scene og tilskuerplasser, for fremførelse av skuespill (og annen scenekunst), teaterscene institusjon eller gruppe som fremfører skuespill, r...
  • offer

    substantiv (materiell) gave som (gjennom kult) blir brakt, overgitt en guddom eller åndelig vesen, Jesu oppofrelse på korset (som siden reaktualiseres i kirkens sakramenter, isæ...
  • skam

    substantiv vanære, flauhet, jf. flyskam, kjøttskam, kjønnsdel, jf. skamben, skamdel, skamleppe, person eller forhold som bringer vanære, jf. skamplett, (noe som bri...
  • fare

    verb bevege seg over lengre strekninger, omreisende, fremkommelig, gå, dø, sette seg plutselig i hurtig bevegelse, gjøre en rask bevegelse (med), gå gå (sl...
  • å

    subjunksjon; tradisjonelt: infinitivsmerke stilt umiddelbart foran infinitiv, ved to eller flere sideordnede infinitiver vanligvis stilt bare foran den første; også skilt fra infinitiv med et adverbialt uttrykk (...

Viser treff 1 til 20 av 20 totalt