Det Norske Akademis Ordbok

fiende

fiende 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fienden, fiender
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fienden
ubestemt form flertall
fiender
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fi:`(ə)ndə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt fjándi, opprinnelig presens partisipp av fjá 'hate'; i denne betydningen etter norrønt
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
levende vesen i forhold til et annet levende vesen som det søker å skade eller ødelegge
2 
religiøst språk, arkaiserende, i bestemt form
 djevelen
3 
person som utgjør en trussel
3.1 
overført, om ting eller forhold
 gjenstand, forhold som utgjør en fare
4 
bitter motstander (av noe)
5 
motstander (for stat, styrke, gruppering) i kamp, krig, konflikt
5.1 
kollektivt, i bestemt form
 stat, styrke, gruppering som man kjemper imot
1 
levende vesen i forhold til et annet levende vesen som det søker å skade eller ødelegge
EKSEMPLER
  • kristendommen byr en å elske sine fiender
  • ha mange fiender
  • være bitre, dødelige fiender
  • dette unner jeg ikke selv mine verste fiender
  • hund og katt er naturlige fiender
SITATER
  • du betrakter ham som en personlig fiende
     (Henrik Ibsen En folkefiende 74 1882)
  • jeg hånes og hades og bespottes af venner og af fiender
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 416 1873)
  • Herføll finner på å spørre om Strand fikk noen fiender i fengselet
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
2 
religiøst språk, arkaiserende, i bestemt form
 
fienden
 djevelen
SITATER
  • [Gud] tillader ikke fienden at friste os over formue
     (Hans Nielsen Hauge Om Religiøse Følelser og deres Værd 48 1817)
     | over evne
  • fienden selv maatte det være som fristet hende
     (Sigrid Undset Husfrue 14 1921)
  • Erlend hadde bedt ham fare fienden ivold
     (Sigrid Undset Husfrue 394 1921)
UTTRYKK
den gamle fiende
religiøst språk
 djevelen
3 
person som utgjør en trussel
SITATER
  • han må være samfundets fiende
     (Henrik Ibsen En folkefiende 81 1882)
  • sandhedens og frihedens farligste fiender i vort samfund
     (Henrik Ibsen En folkefiende 154 1882)
3.1 
overført, om ting eller forhold
 gjenstand, forhold som utgjør en fare
EKSEMPEL
  • flasken var hans verste fiende
     | drikk var den største faren for ham
UTTRYKK
det beste kan bli det godes fiende
munnhell
 ambisjonen om å gjøre noe perfekt kan stå i veien for at det i det hele tatt blir gjennomført (godt nok)
4 
bitter motstander (av noe)
EKSEMPEL
  • være en fiende av alt hykleri
5 
motstander (for stat, styrke, gruppering) i kamp, krig, konflikt
SITATER
  • der kom fiender imod os, men vi rydded skibene
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 57)
  • kampen mod rigets fiender
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 260 1873)
  • ethvert demokratisk samfunn har grunn til å verne seg mot ytre og indre fiender
     (Viggo Johansen et al. Vi som styrer Norge 270 1992)
5.1 
kollektivt, i bestemt form
 
fienden
 stat, styrke, gruppering som man kjemper imot
EKSEMPLER
  • fienden er over oss
  • gå over til fienden
SITATER
  • skrikende kastet han seg fram mot fienden og hogde og støtte og slo om seg
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
  • Mao … påpekte nødvendigheten av å trekke et skarpt skille mellom revolusjonen og fienden av revolusjonen
     (Mattis Øybø Alle ting skinner LBK 2003)