Det Norske Akademis Ordbok

omelett

omelett 
substantiv
BØYNINGen; omeletten, omeletter
UTTALE[åm(ə)le´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk omelette, trolig omdannet av alumette, alumelle, av latin lamella; se lamell; trolig etter omelettens flate form
BETYDNING OG BRUK
kakelignende rett av piskede egg med forskjellige tilsetninger, f.eks. skinke, grønnsaker, sopp, krydder, stekt i panne
EKSEMPEL
  • overført
     
    man kan ikke lage omelett uten å knuse egg
     | noe (verdifullt) må ofres for å oppnå et godt resultat
SITATER
  • ofte kan det være gunstig å ta en «mager» dag med bare omelett og mineralvann
     (Carl Hambro Frankrike 19 1958)
  • [han] unner seg to øl og en omelett med skinke og feta
     (Odd Klippenvåg Et personlig anliggende LBK 2013)