Det Norske Akademis Ordbok

orfeus

47 treff

  • orfisk

    adjektiv som gjelder, angår Orfeus og orfisisme ...
  • taktfullhet

    substantiv det å være taktfull ...
  • snøstille

    adjektiv stille (som det kan bli) av snø ...
  • nusselighet

    substantiv det å være nusselig, nusselig person eller vesen ...
  • sølverlyre

    substantiv lyre av sølv eller med sølvstrenger ...
  • glassmonter

    substantiv monter med glassdør eller glasslokk ...
  • livsbejaer

    substantiv livsbejaende menneske til forskjell fra livsfornekter ...
  • originaltittel

    substantiv original, opprinnelig tittel ...
  • filmdrama

    substantiv dramatisk filmhistorie ...
  • kroppsrøkt

    substantiv røkt, pleie av kroppen ...
  • orfisisme

    substantiv religiøst-filosofisk retning eller lære som forkynner arvesynd og sjelevandring ...
  • lyrespiller

    substantiv person som spiller lyre, musikant som spiller lyre (i musikk-korps e.l.) ...
  • omtappe

    verb tappe om, på ny ...
  • harpetone

    substantiv tone fra en harpe ...
  • kitara

    substantiv gammelgresk lyrelignende instrument ...
  • mykensk

    adjektiv som gjelder gresk språk og kultur ca. 1600–1200 f.Kr. ...
  • vannpistol

    substantiv lekepistol som skyter ut en tynn vannstråle ...
  • barrikadestormer

    substantiv person som (kompromissløst) utfordrer det etablerte, som står på barrikadene jf. opprører ...
  • hoffteater

    substantiv teater knyttet til et hoff ...
  • variasjonsbredde

    substantiv bredde, spekter som noe varierer innenfor, jf. variasjonsrom, slingringsmonn ...
  • herme

    substantiv firkantet, frittstående søyle som øverst ender i et hode eller en byste (som opprinnelig forestilte guden Hermes) ...
  • syrinx

    substantiv panfløyte, stemmeorgan hos fugler i form av et nedre strupehode, der hvor luftrøret forgrener seg i to hovedbronkier ...
  • distikon

    substantiv strofeform på to vers(linjer), vanligvis i et versemål med skiftende heksameter og pentameter, brukt i klassiske elegier (sørgedikt) ...
  • førsteoppførelse

    substantiv første gangs oppførelse (i en by eller et land), oftest av et scenestykke som før har vært oppført andre steder jf. uroppførelse, urpremiere, ...
  • orfiker

    substantiv tilhenger, dyrker av orfisisme ...
  • orfisme

    substantiv orfisisme, retning i malerkunst (utviklet på begynnelsen av 1900-tallet) som vil bygge maleriet opp bare ved hjelp av farger til forskjell fra kubisme ...
  • minusflyktning

    substantiv flyktning som på grunn av alder, sykdom eller funksjonshemning ikke er arbeidsfør i sitt tidligere yrke, og som tas imot av humanitære grunner ...
  • eleatisk

    adjektiv som gjelder eleatene (en skole av førsokratiske filosofer fra den greske kolonien Elea) og deres filosofi ...
  • skalpere

    verb skjære av (noen) skalpen, hodehuden (med hår) ...
  • agnostisk

    adjektiv som gjelder, er typisk for agnostisisme og agnostikere ...
  • drømmeland

    substantiv drømt, tenkt land (utenfor den virkelige verden), jf. drømmeverden, søvnen, ubesvisst tilstand ...
  • daktyl

    substantiv versefot som består av én lang og to korte stavelser, versefot som består av én trykksterk og to trykksvake stavelser ...
  • dragetann

    substantiv en drages tann, pyramideformet, armert betongsperre, brukt for å stanse, sinke eller lede unna stridsvogner og andre pansrede kjøretøy ...
  • kretisk

    adjektiv som gjelder Kreta og kretere, kretisk versefot, kretisk rim ...
  • umælende

    adjektiv som ikke har talens bruk, taus ...
  • apoteose

    substantiv opphøyelse av et menneske til guddom, hyllest ...
  • homerisk

    adjektiv som skyldes (tilskrives) eller gjelder Homer ...
  • livsbok

    substantiv bok som skildrer (noens) liv, livsløp, livsutfoldelse e.l., jf. curriculum vitae, liv, livsløp tenkt som bok eller sammenhengende fortellingoversiktlig oppsett, protoko...
  • tilskjære

    verb skjære til, gi passende, ønsket form ved beskjæring, klippe til, forme (tøy, tøystykker, lær) til klær, plagg, sko, tildannet med en beste...
  • underverden

    substantiv verden, sted hvor man tenker seg at de døde, de avdødes sjeler oppholder seg, samlingen av lyssky individer, forbrytere (i storby), verden under jorden, bakken ...
  • dionysisk

    adjektiv som gjelder Dionysos, som anser tilværelsen for å være grunnleggende irrasjonell og kaotisk, ofte brukt i motsetning til apollinsk, livsberuset ...
  • elegisk

    adjektiv elegisk distikon, elegisk versemålsom gir uttrykk for eller er preget av vemodig lengsel eller sorg ...
  • årlig

    adjektiv som finner sted, gjentas (en gang) hvert år (i et bestemt tidsrom), som er bestemt, behersket av årets gang, av årstidene, som er sett, beregnet ut fra et tidsrom ...
  • dødsrike

    substantiv bolig for menneskesjelen utenfor det jordiske livet, jf. underverden, hades, helheim, oppholdssted for menneskesjelen etter døden, i kristen tradisjon tenkt som tre sammenst&o...
  • tragedie

    substantiv festspill fremført på åpen scene under dionysosfestene i det gamle Athen hvor et kor (opprinnelig forkledd som bukkesatyrer) danset, sang og fortalte om gudens bedr...
  • ridder

    substantiv (lav)adelsmann som gjennom seremoni (ridderslag) er blitt opptatt i en fyrstes nærmeste krets, en konges håndgangne mann, (høvisk) person som opptrer som forsvarer ...
  • mester

    substantiv veileder, lærer i et fag eller en ferdighet, veileder, lærer i visdom og livskunst, person man ser opp til som lærer og forbilde nå bare i sammensetninger som ...

Viser treff 1 til 47 av 47 totalt