herme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hermen, hermer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hermen
ubestemt form flertall
hermer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hæ`rmə]
ETYMOLOGI
fra latin herma, hermes, fra gresk hermes, til gudenavnet Hermes
BETYDNING OG BRUK
firkantet, frittstående søyle som øverst ender i et hode
eller en byste (som opprinnelig forestilte
guden Hermes)
SITATER
-
oldtidsinspirerte «hermer», dvs. halve menneskefigurer
-
en herme er – i antikken såvel som i våre dager – en egen form for billedstøtte: en høy sokkelsten som et hode samt skuldre ikke er plassert på, men stiger opp av