distikon
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; distikonet, distika 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
distikonet
ubestemt form flertall
distika
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di´stikån]
ETYMOLOGI
via latin distichon, fra gresk distikhon; av di- og en nøytrumsavledning av stikhos 'rekke, orden, vers'
BETYDNING OG BRUK
metrikk
strofeform på to vers(linjer), vanligvis i et versemål
med skiftende heksameter og pentameter, brukt i klassiske elegier
(sørgedikt)
SITAT
-
det elegiske metrum består av et «distikon» (d.e. et verselinjepar), hvis første vers er et heksameter (d. e. en seksfot à la Homer) og annet vers et pentameter (d. e. en femfot med et avbrudd, en pause på midten)
UTTRYKK
elegisk distikon
se elegisk