Det Norske Akademis Ordbok

distikon

distikon 
substantiv
BØYNINGet; distikonet, distika
UTTALE[di´stikån]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin distichon, fra gresk distikhon; av di- og en nøytrumsavledning av stikhos 'rekke, orden, vers'
BETYDNING OG BRUK
metrikk
 strofeform på to vers(linjer), vanligvis i et versemål med skiftende heksameter og pentameter, brukt i klassiske elegier (sørgedikt)
SITAT
  • det elegiske metrum består av et «distikon» (d.e. et verselinjepar), hvis første vers er et heksameter (d. e. en seksfot à la Homer) og annet vers et pentameter (d. e. en femfot med et avbrudd, en pause på midten)
     (Egil A. Wyller Fra Orfeus til Euripides 86 1994)
UTTRYKK
elegisk distikon
se elegisk