Det Norske Akademis Ordbok

skalpere

skalpere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLskalperte, skalpert, skalpering
preteritum
skalperte
perfektum partisipp
skalpert
verbalsubstantiv
skalpering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skalpe:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av skalp
BETYDNING OG BRUK
skjære av (noen) skalpen, hodehuden (med hår)
SITATER
  • han slipper fra overfald af kaliforniske bjørne og af sortefod-indianere; ikke skalperet engang
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 73 1877)
  • overført.
     
    den art filosofi hvor den ene tanken lurer på den anden og triumferende skalperer den for dernæst selv at bli skalpert
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 67 1929)
  • overført.
     
    det nakne landskap, som likesom er skalpert for all mose og muld
     (Egil A. Wyller Fra Orfeus til Euripides 169 1994)
  • etter at mange av naboene ble drept og skalpert, dro noen i panikk til mer bebodde strøk
     (Sissel Lie Rød svane 19 1994)
  • stanken fra de to skalperte likene var uutholdelig
     (Aage Storm Borchgrevink Folkevandringer 77 2004)