Det Norske Akademis Ordbok

elegisk

elegisk 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLelegisk
nøytrum
elegisk
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ele:´gisk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av elegi med suffikset -isk
BETYDNING OG BRUK
metrikk
UTTRYKK
elegisk distikon
strofeform på to vers(linjer) brukt i klassiske elegier (sørgedikt)
  • det elegiske metrum består av et «distikon» (d.e. et verselinjepar), hvis første vers er et heksameter (d.e. en seksfot à la Homer) og annet vers et pentameter (d.e. en femfot med et avbrudd, en pause på midten)
     (Egil A. Wyller Fra Orfeus til Euripides 86 1994)
elegisk versemål
versemål med skiftende heksameter og pentameter, brukt i elegiske distika
 | jf. distikon
litterært, om diktning, musikk, stemning
 som gir uttrykk for eller er preget av vemodig lengsel eller sorg
; klagende
; sørgmodig
; trist
SITATER
  • [han] spiller en bøhmisk folkedans, men i et langsomt elegisk tempo og med følsomt foredrag
     (Henrik Ibsen Vildanden 66 1884)
  • elegiske rimblomster aanded jeg frem paa rudens isnende glas
     (Henrik Ibsen Samlede verker XIV 225)
  • du [skriver] siden elegiske oder!
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 61)
  • elegiske vers
     (Herman Wildenvey Ildorkestret 44 1923)
  • drikken, tonerne og dansen hadde vel atter gjort ham elegisk og mindet ham om at han var forelsket
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 69 1915)
  • en mild elegisk stemning
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 96)
  • hun dynket den elegiske poet med en vinslat
     (Ejlert Bjerke Fantaster 42 1925)
  • bekjendtskapet med Peter van Heeren … kunde ikke undlate at sætte ham i en rent elegisk sindsstemning
  • elegiske, omtrent som landmenneskene på havet
     (Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 106 1972)
  • i 1903, etter seks år, hadde [tidsskriftet] oppfylt sin elegiske skjebne, andre tendenser overtar
     (Elsbeth Wessel Wien 277 1999)
  • overført
     
    løvtræernes elegiske farvepragt [i novemberdisen]
     (Den Constitutionelle 05.11.1843/1/1 P.Chr. Asbjørnsen)