Det Norske Akademis Ordbok

allmenne

40 treff

  • samtaletema

    substantiv tema for samtale ...
  • handelsgymnas

    substantiv videregående skole med undervisning i økonomiske og allmenne fag betegnelsen gymnas falt bort i 1974, men er beholdt i navnet på enkelte skoler ...
  • allmennvel

    substantiv det allmenne beste jf. allmenn ...
  • folkesunnhet

    substantiv folkehelse ...
  • analytikk

    substantiv (filosofisk retning som sikter mot) oppløsning av en ferdig erkjennelse eller tankegang i dens opprinnelige bestanddeler, slik at man når frem til allmenne begreper og pr...
  • relativitetsteori

    substantiv Albert Einsteins teori om universet bygget på den grunnsetning at all bevegelse er relativ ...
  • studiekompetanse

    substantiv faglig grunnlag som kreves for opptak til studier ved universitet eller høyskole ...
  • langsøkt

    adjektiv som er fjern fra det allmenne og det nærliggende ...
  • allmennfag

    substantiv allmenndannende skolefag, til forskjell fra bl.a. yrkesfag, utdanningsprogram i videregående skole som gav studiekompetanse i allmenne fag jf. studiespesialisering ...
  • pro bono

    adverb uten å ta betalt ...
  • folkeopplysning

    substantiv formidling av kunnskap, viten til en befolkning, utbredelse av kunnskap, viten i en befolkning ...
  • allmenn

    adjektiv som gjelder for, er felles for alle (innenfor et samfunn eller område), av, blant eller for alle, generelt, som gjelder en helhet, det hele, universell motsatt spesiell, som ikk...
  • deduktiv

    adjektiv utledende motsatt induktiv ...
  • kasuistiker

    substantiv person som er kyndig i kasuistikk (tenkemåte, argumentasjonsform hvor enkelttilfeller (kasus) bedømmes ut fra allmenne (moral)regler), medisinsk fagperson som arbeider m...
  • nomotetisk

    adjektiv som søker å oppstille allmenne, generelle universelle lover til forskjell fra idiografisk ...
  • kasuist

    substantiv person som er kyndig i kasuistikk (tenkemåte, argumentasjonsform hvor enkelttilfeller (kasus) bedømmes ut fra allmenne (moral)regler), person som resonnerer kasuistisk, ...
  • humanvitenskap

    substantiv humaniora (eller humaniora og samfunnsvitenskap) ...
  • konsekvensetikk

    substantiv etikk, moralteori hvor resultatet, konsekvensen av en handling vektlegges tyngre enn allmenne etiske prinsipper eller sinnelaget til den som handler især til forskjell fra plikt...
  • allmenninteresse

    substantiv sak, interesse av allmenn betydning, til forskjell fra særinteresse, interesse, omtanke, engasjement for det allmenne vel, for samfunnets fellesskap, allmenn, utbredt interess...
  • desisjonisme

    substantiv syn (opprinnelig i rettsfilosofi) som hevder at det som skal anses som (juridisk, moralsk, politisk) riktig, er det som er bestemt som riktig av en viss instans eller bestemt på...
  • same

    substantiv person av et urfolk med tradisjonelt bosetningsområde i Nord-Skandinavia og det nordvestlige Russland (med et språk i språkfamilien samisk som morsmål) ...
  • skoledirektør

    substantiv statlig embetsmann som (opprinnelig innenfor et bispedømme) har tilsyn med at kommuner og skolestyrer oppfyller lovens krav for den allmenne skolen, utdanningsdirektør ...
  • typografisk

    adjektiv som hører til, er typisk for typografi (boktrykkerfaget eller sats og trykk), som minner om trykking, noe trykt ...
  • deduksjon

    substantiv det å dedusere(s), til forskjell fra induksjon, fremstilling ...
  • induksjon

    substantiv logisk slutning fra enkelttilfeller til det allmenne innenfor et område, metode bygget på slike slutninger, som fører frem til allmenngyldige setninger, til forsk...
  • kasuistisk

    adjektiv som gjelder eller bygger på kasuistikk (tenkemåte, argumentasjonsform hvor enkelttilfeller (kasus) bedømmes ut fra allmenne (moral)regler), som går ut p&arin...
  • kriterium

    substantiv kjennetegn, merke, ting, forhold som gir grunnlag for bedømmelse, klassifisering eller beslutning, avgjørende trekk som må være oppfylt i en bestemt sammenhe...
  • tendere

    verb tendere mot/tilgå over mot, i retning av (tilstand), peke ...
  • tekste

    verb forsyne film eller fjernsynsprogram med forklarende tekst, oversettelse, jf. undertekst, uttale tekst (godt, tydelig), sende tekstmelding ...
  • estetikk

    substantiv vitenskapen om det skjønne og sansbare i kunsten, (personlig) kunstsyn ...
  • opplysning

    substantiv det å opplyse, gi lys eller belysning til, noe som lyser opp belysning, det å opplyse(s), gjøre(s) kunnskapsrik og fordomsfri, fremskritt, kunnskapsrikhet og fordo...
  • gemen

    adjektiv felles, gemyttlig, folkelig (overfor underordnede, laverestående), alminnelig, som hører til, er typisk for folkets brede lag, menig i høy grad simpel ...
  • kasuistikk

    substantiv tenkemåte, argumentasjonsform hvor enkelttilfeller (kasus) bedømmes ut fra allmenne (moral)regler, kasuistisk, spissfindig, sofistisk resonnement eller betraktningsm&arin...
  • system

    substantiv gruppe, helhet av enkelte deler (som naturlig hører sammen), formasjon jf. nervesystem, planetsystem, solsystem, vannsystem, linjesystem, planmessig sammenstilling, klassifikas...
  • teori

    substantiv (vitenskapelig) begrunnet og definert antagelse om hvordan et fenomen eller samspillet mellom flere fenomener kan forklares eller forstås, allmenn (ofte virkelighetsfjern, doktr...
  • ting

    substantiv offentlig møte, forsamling av frie voksne menn innenfor et visst geografisk område til forhandling og beslutning i allmenne saker som vedkommer innbyggerne i område...
  • alminnelig

    adjektiv som omfatter eller gjelder alle (alt), det allmenne, samfunnet, normalt eller tradisjonelt som ikke skiller seg fra gjennomsnittet ...
  • råtten

    adjektiv som er i ferd med å gå i oppløsning ved visse kjemiske (gassutviklende) reaksjoner, som vitner om at noe er råttent, morken, som inneholder råtnende bes...
  • kirke

    substantiv bygning (av egen art og med særlig utstyr) innviet til kristen gudstjeneste, gudstjeneste (i kirkebygning), sted som oppleves hellig (eller hvor tilbedelse finner sted), gudshus...
  • best

    adjektiv i høyeste grad tilfredsstillende og formålstjenlig, mest gagnlig, gunstig, mest skikket (til noe), utført med størst dyktighet med minst vanskelighet, mes...

Viser treff 1 til 40 av 40 totalt