kasuistiker
substantiv
BØYNINGen; kasuistikeren, kasuistikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kasuistikeren
ubestemt form flertall
kasuistikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kasui´stikər]
ETYMOLOGI
til kasuistikk; jf.
suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
1
filosofi, teologi, kirkehistorie
person som er kyndig i kasuistikk (tenkemåte, argumentasjonsform hvor enkelttilfeller (kasus) bedømmes
ut fra allmenne (moral)regler)
; kasuist
SITAT
-
Arnauld [utvidet] polemikken ved å utgi Jesuittenes moralteologi, hvor han gjennomgikk en rekke av selskapets kasuistikere
2
medisin
medisinsk fagperson som arbeider med kasuistikk, har til oppgave å beskrive sykdomstilfeller
SITAT
-
[C.F. Larsen] var bl.a. en dygtig kasuistiker med fortjeneste av tuberkulosestudiet i Norge