Det Norske Akademis Ordbok

deduksjon

deduksjon 
substantiv
BØYNINGen; deduksjonen, deduksjoner
UTTALE[dedukʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin deductio (genitiv deductionis), verbalsubstantiv til deducere 'utlede'; se dedusere
BETYDNING OG BRUK
1 
filosofi, forskning
 det å dedusere(s)
; logisk slutning fra det allmenne til det spesielle
 | til forskjell fra induksjon
SITATER
  • [du kan] kontrollere riktigheten av min deduksjon
     (Alf B. Bryn Peter van Heeren mottar opdrag av enhver art 71 1938)
  • det er ikke snakk om individer som på fritt grunnlag resonnerer seg fram til politiske standpunkter. «Rasjonaliteten» er begrenset til deduksjonen fra de grunnleggende verdiene til holdninger og atferd
     (Anders Todal Jenssen Verdivalg 52 1993)
  • deduksjoner … er nødvendige eller apodiktiske
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 313 1994)
2 
mest jus
 fremstilling
; utvikling
SITATER
  • så kommer du i din deduktion til det resultat, at …
     (Henrik Ibsen En folkefiende 66 1882)
  • ifølge Høyesteretts ekstraprotokoll fremlegger han en trykt deduksjon
     (Ketil Bjørnstad Jæger 337 2001)