Det Norske Akademis Ordbok

tendere

tendere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtenderte, tendert, tendering
preteritum
tenderte
perfektum partisipp
tendert
verbalsubstantiv
tendering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tende:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin tendere ’spenne, strekke’; jf. tendens; jf. tysk tendieren
BETYDNING OG BRUK
1 
i uttrykk med preposisjon
UTTRYKK
tendere mot/til
1 
utvikle seg mot
; peke mot
  • [vår tids idealer] tenderer imod det, jeg i mit drama «Kejser og Galilæer» har antydet ved betegnelsen «det tredje riget»
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 411)
  • stadig flere tenderer mot å hengi seg til forbruk som substitutt for tapte normer
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
2 
ha, vise tendens til
  • fargen i ansiktet hennes har gått fra friskt, rødt, liksom blankt, til hvitt, tenderende til blått
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
  • de nye stedene tenderer mot å fortone seg mer og mer like
     (Karin Sveen Klassereise LBK 2000)
  • det er visse allmenne prinsipper han tenderer til å glemme
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? LBK 1990)
3 
overført
 dras mot
; helle til
  • jeg tenderte sterkt mot å tro henne på alt hun hadde sagt
     (Hans Olav Lahlum Katalysatormordet LBK 2012)
2 
uten preposisjon
2.1 
sjelden
 gå over mot, i retning av (tilstand)
; helle mot
SITAT
  • en elskovstone som tenderte smerte
     (Tove Nilsen Lystreise LBK 1995)
2.2 
peke
SITAT
  • natursynet tenderer i samme retning uansett næring; de økonomiske interessene kommer i første rekke, og naturen forfaller til ressurs
     (Steinar Lem Det lille livet LBK 2005)