Det Norske Akademis Ordbok

ødelagte

40 treff

  • karprotese

    substantiv rør av syntetisk materiale brukt til erstatning for tette eller ødelagte blodårer ...
  • psykostimulantia

    substantiv sentralstimulerende midler ...
  • istandsette

    verb sette i stand ...
  • bestrø

    verb overstrø ...
  • skoleplansje

    substantiv plansje (især tidligere) brukt i undervisningen i skolen ...
  • avtaleverk

    substantiv system av avtaler ...
  • sanitæranlegg

    substantiv anlegg som omfatter rørledninger for forbruksvann i bygninger, med fast tilknyttet utstyr jf. anlegg, bad ...
  • ilke

    substantiv fotsåle, fortykkelse av huden på fotsåle eller tå jf. liktorn ...
  • varespire

    substantiv spire, tømmerstokk som man har om bord (særlig på seilskip) som emne til rundholt hvis et slikt blir utsatt for havari ...
  • stangring

    substantiv hver av flere ringer som er festet til en fiskestang og som snøret går igjennom, langs stangens lengde ...
  • kisteklar

    adjektiv snart død (og klar til å legges i kiste), som (snart) ikke lenger eksisterer eller gjelder ...
  • leddgikt

    substantiv leddsykdom med kronisk betennelse i leddhinner og svinn av nærliggende leddbrusk og muskulatur ...
  • barokkperle

    substantiv ufullstendig, halv perle som fremkommer som en utvekst på muslingskallets innside, jf. barokk, kunstnerisk mesterverk fra barokken ...
  • deformitet

    substantiv misdannelse ...
  • barneansikt

    substantiv et barns ansikt ...
  • blessure

    substantiv sår ...
  • bilring

    substantiv bildekk, fettvalk om livet (som danner en ring) ...
  • vanstelle

    verb stelle dårlig med, styre, ordne, innrette dårlig ...
  • gjenopplære

    verb lære opp (voksne) i noe som det er gitt opplæring i før jf. omskolere, rehabilitere, videreutdanne ...
  • huner

    substantiv medlem av et mongolsk, krigersk rytterfolk som brøt inn i Europa ca. 375 e.Kr. ...
  • fjær

    substantiv elastisk (støtdempende eller drivende) (maskin)del av stål, jf. bladfjær, spiralfjær, springfjær, urfjær, låsfjær, kant i smalsiden a...
  • fylling

    substantiv det å fylle(s), jord- og steinmasser lagt ut for å danne voller, for å løfte terrengoverflaten eller danne traseer for veier, jernbaner og flyplasser, s&osl...
  • venstrehånd

    substantiv venstre hånd ...
  • narkotiker

    substantiv person som misbruker narkotiske midler, person som er oppslukt eller avhengig av noe ...
  • kontribusjon

    substantiv betaling av noe i skatt, avgift, skatt, avgift, særlig ytelse som pålegges innbyggerne i by eller distrikt som er besatt av fiendtlige tropper, jf. krigskontribusjon, ti...
  • komponent

    substantiv del som sammen med andre danner et hele, f.eks. delene i en maskin eller et instrument, en(hver) av de enkeltkrefter, enkeltvektorer som en vektor kan deles opp i, enhet som inng&arin...
  • evnukk

    substantiv kastrert mann, kraftløs, impotent person ...
  • kjønnsløs

    adjektiv som ikke har (fullt utviklet) kjønn, som mangler sitt kjønns særpregsom mangler særpreg og kraft til forskjell fra maskulin og feminin; jf. androgyn ...
  • vrakgods

    substantiv gods, ødelagte deler, gjenstander fra forlist fartøy, havarert fly e.l., gods, vare skilt ut som ubrukelig, jf. vrak, samling av uheldige erfaringer, foreldede tenkem&...
  • gjenge

    substantiv (enkelt runde av) spiralformet spor, renne på skrue eller mutter (eller rand som danner grense mellom hver runde av slikt spor, slik renne), jf. skruegang, (del av) innretning ...
  • hån

    substantiv det å håne, handling, ytring, mine, ytre forhold e.l. som gir uttrykk for, er preget av (dyp) forakt, hån ...
  • todelt

    adjektiv som er delt i to deler, komponenter ...
  • bredde

    substantiv bord, gulv av bord, fjeler, de skrå bredder ...
  • likvidere

    verb sette i motregning, avvikle (et foretak, især et insolvent foretak), tre i likvidasjon, oppløse rydde av veien, drepe, henrette (forræder, politisk motstander e.l....
  • utslitt

    adjektiv ubrukelig eller ødelagt etter hard, langvarig bruk, utvisket på grunn av slit, påkjenning så sliten at man ikke orker noe, ikke har krefter igjen, forslittso...
  • ødelegge

    verb gjøre ende på, tilintetgjørende skade (uopprettelig), skade psykisk, følelsesmessig, spolere sløse bortfå (noen) til å gå til grunn...
  • desperat

    adjektiv fra seg av fortvilelse, sinne eller lidenskap og i stand til hva som helst, dumdristig, veldig, sinnssyk ...
  • kare

    verb rote, grave (med noe spisst, med fingrene), rake, grave (med små, gjentatte bevegelser), flytte, bevege (med små gjentatte tak) ro eller svømme med små, korte...
  • vrak

    substantiv ting som driver i sjøen eller er kastet opp på land, totalhavarert fartøy, (rester av) gjenstand som er sterkt skadet og (nesten) ubrukelig, stokk som er rå...
  • den

    determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), pronomen (personlig) klokken, jf. det, kalt adjektivets bestemte artikkel ...

Viser treff 1 til 40 av 40 totalt