kare substantiv MODERAT BOKMÅLen; karen, karer genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall karen ubestemt form flertall karer FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ka:`rə] ETYMOLOGI til kare (verb) BETYDNING OG BRUK redskap (stokk, rake) til å kare med | jf. ildkare
