Det Norske Akademis Ordbok

deformitet

deformitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; deformiteten, deformiteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
deformiteten
ubestemt form flertall
deformiteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[defårmite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Deformität, gammelfransk déformité, fra latin deformitas (genitiv deformitatis) 'vanskapthet, heslighet'; jf. suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
misdannelse
SITATER
  • fingeren er fuldstændig normal, ingen deformitet?
     (Fredrik Viller Gamle Friks diamant (1911) 189)
  • hvis mennesker føler seg spesielt berørt av deformiteter i dyreriket, er det fordi vi ser at de likner våre egne kropper, men er disproporsjonerte og ødelagte
     (Simen Hagerup Grufulle tomrom LBK 2009)
  • teknikken med å trykkpåvirke rogn for å få steril fisk [laks] har vært kjent lenge, men hittil har det vært problemer med bl.a. deformitet og vokseproblemer hos denne fisken
     (Adresseavisen 18.08.2011/28)