Det Norske Akademis Ordbok

narkotiker

narkotiker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; narkotikeren, narkotikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
narkotikeren
ubestemt form flertall
narkotikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[narko:´tikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter senlatin narcoticus; jf. narkotikum og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 person som misbruker narkotiske midler
; narkoman
SITATER
  • i hele verden anslåes antallet av opiumsrøkere til over to millioner … I dette tall er ikke medregnet de kinesiske narkotikere, hvis antall går op i millioner
     (Sarpsborg Arbeiderblad 12.06.1936/3)
  • narkotikerens behov for stadig sterkere doser
     (Sigurd Evensmo Trollspeilet 64 1955)
  • det som den unge og lovende tannlege i Hanford ikke klarte, det var den ødelagte, hatefulle narkotiker og alkoholist istand til å gjøre
     (Jens Bjørneboe Kultur II 154)
     | om Horace Wells, lystgassens oppfinner
2 
overført, foreldet
 person som er oppslukt eller avhengig av noe
SITATER