Det Norske Akademis Ordbok

komponent

komponent 
substantiv
BØYNINGen; komponenten, komponenter
UTTALE[kompone´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin componens (genitiv componentis), presens partisipp av componere 'komponere, sette sammen'
BETYDNING OG BRUK
1 
del som sammen med andre danner et hele, f.eks. delene i en maskin eller et instrument
SITATER
  • [italienske] lynraske sportsvogner … med et ikke ubetydelig innslag av engelske komponenter
     (Vårt Land 1970/102/8/5)
  • den anbefalte reparasjonsløsningen fra produsenten er å skifte hele komponenten [og ikke bare den ødelagte delen]
     (tv2.no 10.08.2010)
1.1 
fysikk
 en(hver) av de enkeltkrefter, enkeltvektorer som en vektor kan deles opp i
1.2 
elektronikk
 enhet som inngår i en elektronisk krets, f.eks. transistor og diode
1.3 
kjemi
 del av en kjemisk forbindelse, en løsning, legering o.a.
2 
overført
 innslag
; element
SITATER
  • investeringene [i u-land] har en forholdsvis lav sosial komponent
     (Dagbladet 1968/223/3/4)
  • hva er komponentene i denne følelsen av på det mest skammelige å bli forrådt?
     (Espen Haavardsholm Det innerste rommet LBK 1996)