Det Norske Akademis Ordbok

blessure

blessure 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; blessuren, blessurer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blessuren
ubestemt form flertall
blessurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blesy:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk blessure; avledet av blesser, se blessere
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende
 sår
SITATER
  • hundreder av unge mænd, med ødelagte, vanstelte ansikter, og som skjuler sine værste blessurer under sorte bandager
     (A-magasinet 05.05.1927/19)
  • en soldat uten blessyr vendte æreløs tilbake fra slagmarken
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 423 1959)
  • alle har et eller annet «sår», én eller annen blessur fra livet på jorden
     (Jens Bjørneboe Brev i utvalg 70)
  • spøkefullt
     
    [han] kasted «han Kresjan» [statuen av Christian IV] med snebold i køen, og foran stod en anden og traf ham med hvide blessurer i skrævet
     (Hans E. Kinck Naar Kærlighed dør 360 1903)