Det Norske Akademis Ordbok

gjenge

Likt stavede oppslagsord
gjenge 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen / et; gjengen / gjenget, gjenger
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
gjengen / gjenget
ubestemt form flertall
gjenger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[je`ŋ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig dansk form gænge, fra tysk Gänge, flertall av Gang 'gang', som tilsvarer gang, til dels også omdannelse av tysk Gängel 'vuggemeie'; trolig samme ord som gjenge
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
mest i flertall
 (enkelt runde av) spiralformet spor, renne på skrue eller mutter (eller rand som danner grense mellom hver runde av slikt spor, slik renne)
2 
mekanikk
 (del av) innretning som er laget slik at noe annet kan bevege seg i den
2.1 
mest dialektalt
 spor, gang for nøkkel i lås
2.2 
mest dialektalt
 lager som en aksel roterer i
2.3 
mest dialektalt
 hengsel på dør, lokk e.l.
3 
foreldet
 meie på vugge
4 
tråbrett til å drive en vev med
1 
mest i flertall
 (enkelt runde av) spiralformet spor, renne på skrue eller mutter (eller rand som danner grense mellom hver runde av slikt spor, slik renne)
 | jf. skruegang
EKSEMPLER
  • innvendige og utvendige gjenger
  • fine, grove gjenger
  • dreie, skjære gjenger
  • en skrue med slitte, ødelagte gjenger
SITAT
  • overført
     
    han var nummen i skallen, sliten i gjengene i kroppen
     (Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)
UTTRYKK
gå over gjenge
om skrue
 være så slitt eller dårlig at gjengene ikke griper
2 
mekanikk
 (del av) innretning som er laget slik at noe annet kan bevege seg i den
2.1 
mest dialektalt
 spor, gang for nøkkel i lås
2.2 
mest dialektalt
 lager som en aksel roterer i
2.3 
mest dialektalt
 hengsel på dør, lokk e.l.
SITAT
3 
foreldet
 meie på vugge
4 
tråbrett til å drive en vev med
SITAT
  • gutten fører let sit spær [spyd] som gjenten vævens gjænge
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 192)