Det Norske Akademis Ordbok

riste

Likt stavede oppslagsord
riste 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLristet, ristet, risting
preteritum
ristet
perfektum partisipp
ristet
verbalsubstantiv
risting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri`stə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hrista; jf. også ryste
BETYDNING OG BRUK
1 
intransitivt
 bevege seg raskt frem og tilbake, opp og ned
; skjelve
 | jf. beve og ryste
SITATER
  • [tiuren] spilte, saa furen [den satt i] ristede
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 82 1879)
  • når skruingen begynder for alvor, da er det som der ikke fandtes punkt på jordens overflade som ikke kunde rokkes, som ikke rister og bæver
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 215 1897)
  • med formelt subjekt
     
    det blev ved at riste og ramle, og jeg gik ud
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 496 1897)
  • de kommer trampelerende ned gjennem smauget i tunge slagstøvler, saa husene rister
     (Gabriel Scott Kilden 149 1918)
  • [han] frøs saa han ristet
     (Gabriel Scott Kilden 196 1918)
  • trikken rister seg nedover Hausmannsgate
     (Line Nyborg Du vet ikke hvem jeg er LBK 2012)
     | jf. seg
  • den jevne ristinga fra de stive hjula mot jordveien
     (Zeshan Shakar De kaller meg ulven 54 2022)
2 
transitivt eller med adverbial utfylling
 bevege (seg, noe(n)) raskt frem og tilbake, opp og ned
EKSEMPEL
  • riste puter, tepper
     | for å få støvet ut av dem
SITATER
  • rist paa bidslet
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 236 1879)
  • da ristede [tiuren] paa sig og reiste ende til veirs
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 81 1879)
  • [hun] ristede i ham
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 255 1879)
  • [jeg] tog hende i skulderen og risted hende
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 67 1923)
  • brukt absolutt
     
    [jeg] tok ham om skuldrene, ristet alt jeg kunne
     (Kjersti Scheen Reisebeskrivelse 149 1990)
  • en kraftig ristet champagneflaske
     (Helene Uri Dyp rød 315 LBK 2001)
  • hesten tygget og svelget før den ristet manen og åpnet gapet
     (Thorvald Steen Kamelskyer LBK 2004)
  • Åse kommer løpende inn og rister i håndtaket, dundrer på døren
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
  • Kerstin ristet seg løs fra sønnens grep
     (Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)
UTTRYKK
riste på hodet
1 
si nei ved å bevege hodet frem og tilbake
 | til forskjell fra nikke
  • «Men betalingen?» spurte han. Hun ristet paa hodet. Hun vilde ingen betaling ha
     (Johan Falkberget Barkebrødstider 55 1919)
  • Kramer tenkte etter og ristet langsomt på hodet
     (Kjell Ola Dahl En liten gyllen ring LBK 2000)
  • jeg spurte vennen hennes om han også trengte hjelp, men han ristet bestemt på hodet
     (Toril Brekke Mord. Ved Bakke brygge 28 2002)
  • [jeg] holdt [kaffe]kannen opp og så spørrende på ham. Han ristet på hodet
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 6 203 2011)
2 
bevege hodet frem og tilbake som uttrykk for oppgitthet e.l.
  • riste oppgitt på hodet
  • gamlen ristet paa hodet: Herregud, min stakkels søster op ad dage! pludselig, ubehersket, men godhjertet
     (Chr. Skredsvig Møllerens Søn 189 1912)
  • far smilte og ristet på hodet av denne sjarmerende uvitenhet
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
  • Emma ristet på hodet av Beinets frekkhet
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
riste av seg
1 
fri seg for (noe) ved gjentatte energiske bevegelser
  • de står og rister av seg regnet som våte katter i hallen
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
  • føllet rister av seg den tunge, våte jorden
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
2 
overført
 kvitte seg med
; komme seg unna
; fri seg for, fra
  • [hun] taalte bankkassererens selvsikkre tilbedelse; han var ikke den, én let kunde riste av sig
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 122)
  • efterpaa rister han rystelsen av sig
     (Riksmaalsbladet 1927/38/2/6)
  • hun forsøkte å riste av seg de vonde tankene
     (Karin Lorentzen Det hendte meg et barn 42 1983)
  • overgrepet du ikke kan riste av deg
     (Carl-Martin Borgen Uretten 29 1985)
  • i det samme dreide hun av, raskt, som for å riste av seg forfølgere
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • Sara har ristet av seg nervøsiteten
     (Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)
  • riste av seg «flink pike»-stempelet
     (Universitas 2005/nr. 5 LBK)
2.1 
løsne, frigi (noe) ved å riste gjenstanden det er festet til eller befinner seg i
EKSEMPLER
  • riste ned epler
  • riste penger ut av en sparebøsse
2.2 
poetisk, sjelden
 drysse, spre ved å bevege opp og ned, frem og tilbake
; virvle
; slynge
SITAT
  • så rister nordlyset sit sølvglitrende slør udover hvælvet
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 197 1897)