Det Norske Akademis Ordbok

slenge

Likt stavede oppslagsord
slenge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLslengte, slengte, slenging
preteritum
slengte
perfektum partisipp
slengte
verbalsubstantiv
slenging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sle`ŋ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt slǫngva, sløngva, muligens påvirket av middelnedertysk slengen, grunnbetydning 'sno'; jf. slenge
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
transitivt (med angitt eller underforstått objekt)
 kaste, særlig med en (svingende) kraftig eller uvøren bevegelse
; hive
1.1 
refleksivt
 særlig om person
 kaste, svinge seg (særlig ved at man holder seg med hendene, mens bena og kroppen er oppe fra marken)
1.2 
refleksivt
 særlig om person
 (med en brå, plutselig bevegelse) la seg falle, synke ned
2 
med en brå, kraftig (ofte svingende) bevegelse bringe, flytte (til sted eller i stilling)
2.1 
(med et rykk) bevege (kroppsdel) (til sted eller i stilling)
2.1.1 
refleksivt
 med kraftig (og brå) bevegelse bringe seg (til sted eller i stilling)
; kaste seg
; styrte seg
2.2 
uvørent kaste, slippe (noe man vil bli kvitt, regner for unyttig eller verdiløst)
3 
sende (skjødesløst, på måfå)
3.1 
kaste (ord, ytring, særlig hånsord, bebreidelse)
; rope
3.2 
litterært, sjelden
 kaste
1 
transitivt (med angitt eller underforstått objekt)
 kaste, særlig med en (svingende) kraftig eller uvøren bevegelse
; hive
 | jf. slynge, kyle
EKSEMPEL
  • slenge noe over bord
SITATER
  • [han] slænger brevet på bordet
     (Henrik Ibsen En folkefiende 178 1882)
  • veden [er] slængt udover
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 522)
  • det var, som jeg blev trukket ned i en fos og saa med et slængt op igjen
     (Jonas Lie Rutland 66 1880)
1.1 
refleksivt
 
slenge seg
 særlig om person
 kaste, svinge seg (særlig ved at man holder seg med hendene, mens bena og kroppen er oppe fra marken)
EKSEMPLER
  • han slengte seg over gjerdet
  • slenge seg fra gren til gren
1.2 
refleksivt
 
slenge seg
 særlig om person
 (med en brå, plutselig bevegelse) la seg falle, synke ned
SITAT
2 
med en brå, kraftig (ofte svingende) bevegelse bringe, flytte (til sted eller i stilling)
 | jf. kaste
EKSEMPEL
  • bli slengt over ende
SITAT
  • [vi] slængte kjedlen paa
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 236 1903)
2.1 
(med et rykk) bevege (kroppsdel) (til sted eller i stilling)
 | jf. kaste
EKSEMPEL
  • slenge det ene benet over det andre
UTTRYKK
slenge med
svinge med
  • slenge med armene
  • slenge med kroppen
2.1.1 
refleksivt
 
slenge seg
 med kraftig (og brå) bevegelse bringe seg (til sted eller i stilling)
; kaste seg
; styrte seg
 | jf. kaste
EKSEMPEL
  • slenge seg om halsen på noen
SITAT
  • [lett og frisk som en skolegutt] slang han sig i tøiet
     (Gabriel Finne To Damer 34 1891)
2.2 
uvørent kaste, slippe (noe man vil bli kvitt, regner for unyttig eller verdiløst)
 | jf. kaste
EKSEMPEL
  • slenge noe bort (vekk, unna)
SITATER
3 
sende (skjødesløst, på måfå)
SITAT
  • [jeg] slængte et skud efter [reinen]
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 11 1903)
3.1 
kaste (ord, ytring, særlig hånsord, bebreidelse)
; rope
SITATER
  • han slengte sneiord efter alle
     (Sigurd Hoel Prinsessen på glassberget 75 1939)
  • [mor hans] havde ofte slængt det efter ham i vinter, at sligt svin som han var ikke føden værdt
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 297 1904)
  • [han] slængte ut sine bemerkninger
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 153 1929)
3.2 
litterært, sjelden
 kaste
SITAT
  • solskinnet … slængte lange, blaa, gjennemsigtige skygger vestover
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 183)