Det Norske Akademis Ordbok

pokal

pokal 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; pokalen, pokaler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pokalen
ubestemt form flertall
pokaler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[poka:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Pokal, fra fransk bocal, fra italiensk boccale 'kanne, krus', av senlatin baucalis, fra gresk baukalis 'kar med smal hals'
BETYDNING OG BRUK
1 
mest om eldre forhold
 høyt beger av (edelt) metall eller glass til å drikke av
 | jf. festpokal
SITATER
  • jeg tillader mig at tømme en pokal for de kære børn
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 64 1874)
  • under pokalernes klang
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 198 1877)
  • [han er] kjæk kar ellers, fører en brilliant pokal
     (Alf B. Bryn Peter van Heeren tar skeen i den anden haand 11 1924)
  • de svinger pokalene så vinen skvetter langs veggene
     (Tidens Tegn 1934/126/3/6)
  • gjestene satte seg til bords og glass og pokaler fyltes med fransk vin, rostockerøl, mjød eller urtebrennevin
     (Sissel Lie Tigersmil 132 1986)
UTTRYKK
svinge pokalen
nå sjelden
 drikke
; svire
 | jf. svinge begeret
2 
især idrett
 stort beger av (eller belagt med) edelt metall, brukt som premie
 | jf. vandrepokal
SITATER
  • han satte seg i stresslessen under hylla med pokaler og statuetter
     (Trude Marstein Gjøre godt 337 2006)
  • etter sesongen ønsket [Manchester] City å vise frem pokalene de hadde vunnet
     (Halvor Mjaugedal Historien om Erling Braut Haaland 117 2024)
UTTRYKK
damenes pokal
om eldre forhold
 pokal som ble delt ut (av en kvinnekomité) til en mannlig idrettsutøver (især beste kombinerthopper) som opprinnelig skulle kombinere god prestasjon med høflighet og dannelse i konkurransen