pisk
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; pisket, pisk 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
pisket
ubestemt form flertall
pisk
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pisk]
ETYMOLOGI
til piske
BETYDNING OG BRUK
1
det å piske(s) (særlig en enkelt gang)
; slag av pisk
EKSEMPEL
-
få pisk
SITAT
-
jeg var bundløs feig og fortjente pisk
2
; piskende slag, snert (fra regn, vind, bølge e.l.)
EKSEMPEL
-
regnets pisk mot ruten
SITAT
-
[han] fik pisk i ansigtet av snø og sjødrev(Johan Bojer Samlede verker IV 104)