Det Norske Akademis Ordbok

vrikke

vrikke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvrikket, vrikket, vrikking
preteritum
vrikket
perfektum partisipp
vrikket
verbalsubstantiv
vrikking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vri`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig dansk form vrikke, av eldre dansk vrikke, tilsvarer trolig rikke
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
(komme til å) vri, forskyve (lem, ofte ut av ledd)
; forvri
2 
vri, dreie (et kort stykke i en bestemt retning)
2.1 
gjentatte ganger vri, lee på (særlig for å løsne, få til å åpne seg e.l.)
2.2 
føre, bevege, lempe (særlig noe tungt) i små rykk
2.3 
gå stivt med små (og vraltende) skritt
2.3.1 
refleksivt
 med stedsbestemmelse
 bevege seg frem i korte skritt eller med små rykk
3 
(med kropp, kroppsdel) utføre brå bevegelse, rykk (særlig til siden, vekk fra den naturlige retningen)
4 
særlig sjøfart
 drive (båt) frem ved hjelp av åre som føres frem og tilbake bak båten og samtidig vris slik at vannet trykkes akterover
1 
(komme til å) vri, forskyve (lem, ofte ut av ledd)
; forvri
EKSEMPEL
  • vrikke foten
SITATER
  • han vrikkede knæet
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 187 1903)
  • jeg vrikket tommelen min
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn I 200 1927)
  • det hendte at skuespillere vrikket ankler eller brakk håndledd når det gikk for voldsomt for seg
     (Finn Carling En annen vei LBK 1996)
2 
vri, dreie (et kort stykke i en bestemt retning)
SITAT
2.1 
gjentatte ganger vri, lee på (særlig for å løsne, få til å åpne seg e.l.)
SITATER
  • han har staaet her i al dag paa bryggen og vrikket og bøiet paa stokken
     (Jonas Lie Rutland 98 1880)
  • [de] var gaaet, da de efter at ha vrikket i dørhåndtaget ikke slap ind til fruen
     (Gabriel Finne To Damer 206 1891)
  • hans sverd hadde fastnet i rytterens staalhue, saa han hadde maattet vriste og vrikke det løst
     (Sigrid Undset Korset 102 1922)
  • han vrikker låsen ut av den opphugde døren
     (Øyvind Ellenes Sanna Mathilde Rosen LBK 2000)
  • hun vrikket føttene inn i et par spisse, flate sko
     (Lars Saabye Christensen Magnet 662 2015)
2.2 
føre, bevege, lempe (særlig noe tungt) i små rykk
EKSEMPEL
  • få vrikket skapet på plass
2.3 
gå stivt med små (og vraltende) skritt
EKSEMPEL
  • hun kom vrikkende på høye hæler og i trangt skjørt
2.3.1 
refleksivt
 
vrikke seg
 med stedsbestemmelse
 bevege seg frem i korte skritt eller med små rykk
EKSEMPEL
  • vrikke seg frem, på plass
SITATER
  • hun vrikket sig grættent ut av døren
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,2 133)
  • [hun sier] i det ægte Christiania-Backfischesprog [at] hun vakler ned paa skolen og vrikker sig hjem igjen
     (Amalie Pettersen Pettersens 28 1911)
  • hun vred og vrikket seg til alle kanter
     (Tor Åge Bringsværd Slipp håndtaket når du vrir LBK 2011)
  • jeg vrikka meg litt bortover på benken for å gi henne plass
     (Maja Lunde Blå 124 2017)
3 
(med kropp, kroppsdel) utføre brå bevegelse, rykk (særlig til siden, vekk fra den naturlige retningen)
EKSEMPEL
  • vrikke med halen
SITATER
  • vrikke af og til med hovedet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 236)
  • kaste med hodet, vrikke med foden
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 68)
  • forbitret vrikket han paa de tunge skuldre
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 131 1919)
  • hun sidder jo og vrikker paa sig akkurat som en gammel kinamadam
     (Vilhelm Krag Baldevin 56 1925)
  • Wium fjernet sig vrikkende med de lange ærmer hvergang han velvillig gled avveien for folk paa det smale fortaug
     (Minda Ramm Valgaar 33 1909)
  • [inuitten sang] en monoton melodi, ledsaget af underlige vrikninger med kroppen og hovedet
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 115 1903)
  • er de gode til å vrikke på baken i Spania også?
     (Tove Nilsen G for Georg 163 1997)
  • jeg rister på tærne og hendene og vrikker hoftene fram og tilbake
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
4 
særlig sjøfart
 drive (båt) frem ved hjelp av åre som føres frem og tilbake bak båten og samtidig vris slik at vannet trykkes akterover
 | jf. vrikkehull, vrikkeåre
SITAT
  • så lægger vi ud fra land. Og jeg vrikker med åren
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 34 1895)