kapp
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kappet, kapp 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kappet
ubestemt form flertall
kapp
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kap:]
ETYMOLOGI
via tysk Kap, fransk cap, italiensk capo, fra latin caput 'hode'
BETYDNING OG BRUK
særlig brukt i geografiske navn
høy odde eller høyt nes som stikker ut i havet fra en
kyst, særlig som avslutning på en større landmasse
; forberg
; (fjell)odde
SITATER
-
det ene stupbratte kap efter det andet passerte vi
-
vi [kunne] om kvelden leire os ved kappet paa den anden side af bugten
-
da vi hadde rundet nordligste kapp av Filippinene, ble kursen stukket ut mot sydøst
-
langsomt nærmet [vi] oss Kapp Tsjeljuskin, det nordligste punktet på det eurasiske kontinent(Erika Fatland Grensen 42 2017)