Det Norske Akademis Ordbok

spænde

32 treff

  • englehimmel

    substantiv himmel som englenes bolig ...
  • timål

    substantiv område på ti mål ...
  • hestespann

    substantiv spann av hester ...
  • livbånd

    substantiv bånd (belte) til å spenne om livet jf. livrem ...
  • drette

    substantiv drag, skokler, særlig brukt til plog og ved lunning av tømmer, kort tømmerslede jf. stubbslede ...
  • støl

    substantiv firkantet metallplate, brukt til pynt på belte i folkedrakter jf. stølebelte ...
  • stormannsvis

    substantiv på stormannsvis ...
  • spenne

    verb bruke penger, spandere ...
  • sølvkjede

    substantiv (hals)kjede laget av sølv ...
  • livrem

    substantiv rem som er spent om livet (for å holde buksene oppe) ...
  • herd

    substantiv skulder ...
  • voksduk

    substantiv duk, stoff overtrukket på den ene siden med et fernisslag av voks, bordduk av voksduk ...
  • pinebenk

    substantiv benk som noen blir torturert, pint på ...
  • spenne

    verb sparke, slå bakut, stemme (fot) (mot noe) ...
  • vårbløyte

    substantiv smeltende snø og is jf. høstbløyte, rotbløyte ...
  • drog

    substantiv noe som man drar etter seg, kort slede til å slepe tunge ting (tømmer, stein o.l.) med, jf. vage, drag, langstrakt senkning i terrenget jf. myrdrog og drag ...
  • uniform

    substantiv standardisert antrekk brukt av personer som tilhører en gruppe jf. generalsuniform, gallauniform, politiuniform, sykepleieruniform ...
  • voldelig

    adjektiv som skjer, utføres med vold, brutal makt, som bruker vold, brutal makt, svær stor ...
  • gid

    adverb ...
  • slede

    substantiv kjøretøy (trukket av hest eller annet trekkdyr) på to meier til bruk på vinterføre, jf. arbeidsslede, breislede, langslede, spiss-slede, vedslede, de...
  • monne

    verb ville, måtte, jf. mon og monstro, kunne (nok) ...
  • spenne

    verb stramme, spile ut, strekke stramt, i rett linje (mellom to punkter), stramme seg stramme, trekke sammen (muskel, sene) ved bevegelse av kroppsdel, under kroppslig arbeid eller anstren...
  • hundre

    substantiv antall av 100, betraktet som en enhet, antall av 100, svært stort antall (så stort at det kan telles med enheter à 100), antall av 120120 alen vadmel (som kunne ...
  • panser

    substantiv hærkledning, ofte av metall eller beslått med metall, eller som underlag for brynje, jf. harnisk, kyrass, lærpanser, dekke, kledning av stålplater (oftest av ...
  • støvel

    substantiv fottøy (oftest av lær) med lange skaft, jf. sko og sammensetninger som langstøvel, sjøstøvel, skaftestøvel, halvstøvel, knappest&oslas...
  • hvelv

    substantiv buet flate som danner tak over et rom, jf. krysshvelv, tønnehvelv, hvelving, muret rom (underjordisk rom, kjellerrom eller ildsikkert og tyverisikkert rom i bank e.l.) opprinn...
  • horisont

    substantiv linje, område i det fjerne hvor himmelen synes å møte jordens overflate, utsyn bredde, omfang av erfaringer, interesser, forståelse hos en person, en gruppe e...
  • pur

    adjektiv ikke tilsmusset eller forurenset, moralsk ren, ublandet, fri for (falske) tilsetninger, innslag, lutter, jf. enske, ganske ...
  • øke

    verb gjøre større, gjøre (størrelsen, antallet, summen av noe) større, gjøre sterkere, mer intens, virkningsfull, vokse i størrelse, omfang...
  • tvers

    adverb mer eller mindre vinkelrett på lengderetningen, hovedretningen, (i) retning (mer eller mindre) loddrett på fartøyets lengderetning (midtskips), i retning som danner...
  • ledd

    substantiv bevegelig forbindelse mellom knokkelender, parti som ligger nærmest, umiddelbart omkring leddet, leddforbindelsen jf. albuledd, fingerledd, hofteledd, kneledd, skulderledd, t&ar...
  • høy

    adjektiv som strekker seg (forholdsvis) langt oppover i vertikal retning, som strekker seg (forholdsvis) langt nedover i vertikal retning, oppover eller (sjelden) nedover i vertikal retning, m...

Viser treff 1 til 32 av 32 totalt