Det Norske Akademis Ordbok

støvel

støvel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; støvelen, støvler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
støvelen
ubestemt form flertall
støvler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stø`v:əl]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelnedertysk stevel, fra italiensk stivale, av omstridt opprinnelse, trolig av middelalderlatin aestivale 'sommersko', substantivering av nøytrum entall av aestivalis 'sommerlig, som tilhører sommeren'
BETYDNING OG BRUK
fottøy (oftest av lær) med lange skaft
; (også:) fottøy som når over (eller til) ankelen
EKSEMPLER
  • et par støvler
  • høye støvler
  • smøre støvler
SITATER
  • lakerte støvler
     (Henrik Ibsen De unges forbund 76 1874)
     | jf. lakkstøvel
  • gamle, skjæve støvler
     (Arne Garborg Trætte Mænd 223 1891)
  • vi kjøpte nye lengdeløp med støvler og stima oppå Tryvannet
     (Einar Rose Rose-boka 116 1941)
  • ett to, ett to. En støvel og en sko
     (Niels Fredrik Dahl På vei til en venn 72 2002)
UTTRYKK
på støvlene
 | på en støvel
beruset
  • igår var Molvik stygt på støvlerne
     (Henrik Ibsen Vildanden 131 1884)
over støvlene
for vidt
; over streken
dø med støvlene på
overført
 dø brått (og mens man fortsatt er i full aktivitet)
slå ned i støvlene
beseire (noen) overlegent
  • amerikanerne og engelskmennene slo tyskerne ned i støvlene
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
gi/få en støvel i ræva
muntlig
  • du kan risikere å ha en støvel i ræva i morgen
     (Ingvar Ambjørnsen 23-salen 55 1981)
spanske støvler
se spansk
den italienske støvel
 (etter formen på halvøya, som sett fra luften minner om en støvel)
overført
 den italienske halvøy
; det italienske fastland
  • sydspissen av den italienske støvel
     (Dagbladet 1935/219/1/6)
  • Italiens støvle [lurer] paa det gunstige øieblik til at spænde benene under Frankrige
     (Gunnar Heiberg Pariserbreve 122 1900)
overført, muntlig, nedsettende, mest i sammensetninger
 skittviktig person
; viktigper
SITAT
  • hvad er det for en støvel, som giver sig af med slikt erketul?
     (Elias Kræmmer Glade Borgere II 65 1895)