Det Norske Akademis Ordbok

monne

Likt stavede oppslagsord
monne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmon (flertall monne), monne
presens
mon (flertall monne)
preteritum
monne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[må`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt munu; se også mon (adverb)
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet eller arkaiserende, brukt til å uttrykke fremtid
 ville
; komme til å
 | jf. mon og monstro
SITATER
  • nu mon hun synke
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 11 1899)
     | etter norrønt nú mun hon søkkvask
  • de, som monne komme efter
     (Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 67 1909)
  • hvis hun vilde love sig til Guds og Jomfru Marias tjeneste – monne da Gud vilde gi barnet helse og førlighet igjen
     (Sigrid Undset Kransen 82 1920)
1.1 
brukt i spørsmål (eller indirekte spørresetning) for å uttrykke uvisshet
 | jf. kunne
SITATER
  • de som hadde talt om hans datter, hvem det nu monne være, skulde faa svelge ordene sine
     (Sigrid Undset Kransen 109 1920)
  • hvad monne Erlend Nikulaussøn kunne ha at gjøre ved Gerdarud
     (Sigrid Undset Kransen 147 1920)
1.2 
brukt for å uttrykke mulighet
 måtte
SITATER
  • [I vil] fremme eders egne anslag, hvilke de end monne være
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 146 1874)
  • den onde maa give én hvadsomhelst man monne begjære
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 92 1892)
1.3 
brukt utfyllende
SITATER
  • i prægtige gader jeg monne omvanke
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 220)
     | vanket
  • fruer og svende monne dansen træde
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 49 1883)
     | treder
  • klokkerne kimed, folket drog sammen, svagt monne sol mellem skyer smile
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 77)
     | smilte
  • stor er sandheden … mon høit og vidt sig spænde
     (Hans E. Kinck Den sidste gjest 127 1910)
     | spenner seg
2 
dialektalt, brukt for å uttrykke at det som betegnes ved hovedverbet, er temmelig sannsynlig
 kunne (nok)
SITATER
  • han monne ha tjent grovelig paa fiske, sa de
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 59 1917)
  • [Sjur] mumlet noget ut i veiret om at der monne nok ha været adskillig med folk ombord i den jægten
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 27 1918)