tutulus
substantiv
BØYNINGen; tutulusen, tutuluser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tutulusen
ubestemt form flertall
tutuluser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu:´tulus]
ETYMOLOGI
fra latin tutulus (flertall tutuli) 'torn'
BETYDNING OG BRUK
arkeologi
rundt smykke, rund prydgjenstand (fra bronsealderen) med
opphøyet og konisk midtparti
SITATER
-
paa brystet sad en spænde, og paa forskjellige steder var der anbragt tre saakaldte tutuli, alt af bronce(Bergens Tidende 02.10.1875/1)
-
en tutulus av bronse fra Holbæk [Ladegård]
-
det er funnet flere tutuluser i Norge, men bare fire på Østlandet(Vigga 02.06.2016/5)
-
tutuluser satt ofte flere etter hverandre på et belte. Midt foran på beltet var det ofte plassert en stor tutulus som feste(Sør-Trøndelag 14.01.2017/22)