Det Norske Akademis Ordbok

"snu seg"

29 treff

  • bandyskøyte

    substantiv skøyte som brukes i bandy (med lengre stål og lavere sko enn på ishockey- og kunstløpsskøyte) ...
  • varlighet

    substantiv det å være varlig ...
  • omkast

    substantiv det å kaste seg om, snu seg brått, plutselig, brå forandring jf. kaste om, det å kaste om igjen (i spill eller konkurranse) ...
  • smeller

    substantiv bille i familien smellere, familie av langstrakte, flate biller som kan sprette opp med et smell og snu seg i luften ved hjelp av en mekanisme under brystet vitenskapelig navn Elater...
  • kuvende

    verb vende om ved å falle helt av for vinden, til forskjell fra stagvende, baute, fullstendig endre mening, fremgangsmåte e.l. ...
  • fremtidsutsikt

    substantiv (så eller så godt) håp om en heldig utvikling (i en fjernere fremtid) jf. utsikt ...
  • motvind

    substantiv vind som blåser rett imot den retning man beveger seg i (og dermed hemmer eller sinker bevegelsen), til forskjell fra medvind, motgang ...
  • helomvending

    substantiv det å snu seg, vende seg 180 grader (opprinnelig i eksersis), jf. helt om!, det å (plutselig) innta et stikk motsatt standpunkt ...
  • uhorvelig

    adjektiv umåtelig stor ...
  • fordøyelse

    substantiv det å fordøye(s), fellesbetegnelse for de mekaniske, kjemiske og biologiske prosessene som maten må gjennomgå før næringsstoffene kan suges opp ...
  • konse

    verb konsentrere seg ...
  • bybud

    substantiv offentlig (av politiet) godkjent bud (med nummeridentitet) som påtar seg å bringe ting rundt i byen jf. bærer ...
  • hæl

    substantiv bakerste del av foten, omkring fotens bakre knokkel (hælbenet), bakre del av fottøy, jf. skohæl, støvelhæl, bakre del av strømpefot (ofte med ...
  • snu

    verb vende, dreie i bestemt retning, vende så en ny side, flate kommer opp, etter tur legge sidene av noe i en væske eller et stoff, endre (syn), endre (stilling, forhold), ove...
  • bak

    substantiv rygg, bakdel, den del av klesplagg som dekker bakenden bakside av noe, til baks ...
  • vending

    substantiv det å vende(s), velte(s) over på en annen side, endring av fosterets stilling i livmoren før eller under en fødsel, især foretatt ved sete- eller tverr...
  • gidde

    verb orke, ha lyst til, få seg til ...
  • kiste

    substantiv større, avlang, kasse med flatt eller hvelvet lokk til å oppbevare klær eller andre gjenstander i, kiste brukt som koffert, (tre)skrin til å oppbevare dokumen...
  • omkring

    adverb, preposisjon i ring rundt, i alle retninger, i ring, bue rundt (eller forbi)i forbindelse med, utenom, omtrent jf. om (preposisjon) ...
  • rygg

    substantiv bakre flate av menneskekroppen som går fra nakken til setet (fra nederste nakkevirvel til øverste korsbensvirvel), øvre flate av dyrekroppen som går fra nede...
  • tørne

    verb legge (tau) i kryss, løkke (om stolpe, stang e.l. og dermed feste), jf. tørn, bevege (noe) om en akse eller i bue, bevege seg om en akse eller i bue, (skifte til &arin...
  • hive

    verb løfte, hale, trekke til seg (med tau, vaier e.l.), bevege, dreie, svinge (ved å bruke stor kraft) slingre, stige og synke i bølgebevegelse slenge, kaste seg (i en ...
  • vende

    verb dreie, velte (noe) over på en annen side, slik at en annen side kommer opp, vrenge (særlig klesplagg, pose, sekk e.l.) bevege, dreie slik at en bestemt side (oftest forsid...
  • rette

    verb gjøre rett, bringe kropp(sdel) i utstrakt eller oppreist stilling, ordne seg, bli bra (igjen) gi retning, komme med, fremføre (spørsmål, kritikk e.l.), sikt...
  • vri

    verb dreie, vende, snu (med en viss kraft, idet man overvinner en motstand), dreie, snu (på noe), snudd, dreid, vrengt hit og dit, i unaturlig stilling, som snur, dreier seg, krummer...
  • kaste

    verb sende (med fart), slynge gjennom luften (særlig ved en bevegelse med hånden, med skuffe, spade e.l.), slenge ut snøret med flue, sluk eller mark, sende, slynge gjen...
  • side

    substantiv en(hver) av de to (ytter)flatene (den høyre eller den venstre) av menneskekroppen mellom ribb-benene og hoftebenet eller mellom skulderen og hoftebenet med den underliggende de...
  • vei

    substantiv bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted), det å...
  • gjøre

    verb lage, ha naturlig uttømmelse, særlig avføring, fremstille (en viss figur), gestalte volde, berede, skaffe, få i stand, fremkalle, bevirke (noe), ordne, bel&o...

Viser treff 1 til 29 av 29 totalt