Det Norske Akademis Ordbok

uhorvelig

uhorvelig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLuhorvelig
nøytrum
uhorvelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[uhå´rv(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av dialektalt horv 'orden, skikk', beslektet med norrønt horfa 'vende seg, snu seg'; jf. suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, muntlig
 umåtelig stor
; veldig
SITATER
  • lysningen av en uhorvelig brand
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 39 1915)
  • et uhorvelig antall flaggstenger
     (Arbeiderbladet 1938/281/4/3)
  • [bjørnen var] uhorvelig svær at se til
     (Olaf Benneche Juvet 162 1928)
  • det var uhorvelig til bør han hadde lagt paa
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 46 1917)
  • [det gled] saa uhorvelig tungt og frægt
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 435 1903)
  • hvorfor la de da så uhorvelige tekniske vanskeligheter inn i musikken deres?
     (Ketil Bjørnstad Damen i dalen LBK 2009)
  • det falt uhorvelige mengder med snø
     (Karl Ove Knausgård Om vinteren 245 2015)
  • dinosaurene dominerte jordkloden i uhorvelig lang tid, fra omtrent 233 til 66 millioner år siden
     (Håvard Kauserud Soppriket 171 2021)