slag - Det Norske Akademis ordbok

slag

substantiv

MODERAT BOKMÅLet; slaget, slag

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

slaget

ubestemt form flertall

slag

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[sla:g]

ETYMOLOGI

fra tysk Schlag, grunnbetydning 'myntpreg', jf. slag, delvis sammenfall med norrønt slagr 'slag, sort'; se også slags

BETYDNING OG BRUK

sort

; art

| jf. feslag

SITATER

[smellkyssene] fik han velmaalt, for paa det slaget var hun ikke saa prutten

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 190 1879)
[sauene] var af et stort fremmed slag

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 76)
jeg kløv i et træ, det var andet slag!

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 31)

| det var noe annet
hun kunde [ikke] ha tat noget med sig, om hun hadde været av det slaget at hun stjal

(Peter Egge Hansine Solstad 35 1925)
varer av de utroligste slag

(Knut Hamsun Landstrykere II 234 1927)
en praktfull kunstnerinne, i sitt slag enestaaende

(Nationen 1934/288/3/7)
dialektalt, i maskulinum

det er sykekonjak, Kristine, av den slagen de bruker på sykehusene

(Gabriel Scott Skipper Terkelsens levnetsløp 62 1935)
dialektalt

er hun av det farlige slavet?

(Gabriel Scott Skipper Terkelsens levnetsløp 192 1935)
[et] klesplagg av det bizarre slaget

(Kjetil Rolness Vulgær og vidunderlig 266 1992)
en konduktør på bussen av det vanlige slaget

(Jan Erik Vold Mørkets sangerske 330 2000)
Alma bakte sju slag småkaker

(Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 67 2010)
nok en vinterferie … denne gang av det nyttige slaget

(Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 34)

UTTRYKK

hva slag

nå sjelden, mest dialektalt, i utbrudd

hva

; hva for noe

«Fjusk?» «Ja, jeg sa’ fjusk.» – «Å for slag?»

(Sfinx Vi og Voreses 205 1899)
han vil ta igjen hesten, sier Cornelia. – Hvad slag – hesten som han foræret dokker givendes?

(Knut Hamsun Men livet lever I 224 1933)