Det Norske Akademis Ordbok

bendsel

bendsel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; bendselet, bendsler
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
bendselet
ubestemt form flertall
bendsler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[be´ns(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Bindsel, avledet av binden 'binde'; samme ord som bindsel
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
 surring med garn (seilgarn, skipmannsgarn) eller tynn line
 | jf. endebendsel, hjertebendsel, nokkbendsel
SITAT
  • over bendslerne skulde der syes sælskindshætter
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 303 1903)