kiming
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kimingen, kiminger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kimingen
ubestemt form flertall
kiminger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çi`m:iŋ]
VARIANTkimming
ETYMOLOGI
fra nedertysk kiming, kimming, grunnbetydning 'opphøyet
kant'
BETYDNING OG BRUK
1
særlig sjøfart
synsrand, især grensen mellom himmel og havoverflate for
en observatør på åpent hav
; naturlig eller synlig horisont
SITATER
-
sjøen laa dam og stille til kimingen
-
smaaskjær og holmer steg og sank i havdønningen helt utover i den fosforgrønne kimming i vest
-
fire timer etter var de forsvunnet i kimingen