Det Norske Akademis Ordbok

sahara

51 treff

  • saharawi

    substantiv person fra Vest-Sahara ...
  • saharawisk

    adjektiv som gjelder Vest-Sahara og saharawier ...
  • tuareg

    substantiv person som tilhører et berbisktalende folk i Vest- og Sentral-Sahara ...
  • ørkenfolk

    substantiv folk som lever, holder til i ørken ...
  • leste

    substantiv varm, tørr og støvførende vind som blåser over Madeira og Kanariøyene ut fra Afrika-kysten og Sahara i øst ...
  • buskbukk

    substantiv dyr i slekten buskbukker, slekt i oksefamilien av (som regel) kraftig bygde antiloper, utbredt i Afrika sør for Sahara vitenskapelig navn Tragelaphus ...
  • tapetkniv

    substantiv kniv til å skjære i tapet med ...
  • vulkankrater

    substantiv krater forårsaket av vulkansk aktivitet ...
  • lavkarbonteknologi

    substantiv teknologi knyttet til utvikling og bruk av lavkarbonenergi ...
  • malariaparasitt

    substantiv malariaplasmodium ...
  • postkolonialistisk

    adjektiv postkolonial ...
  • azawakh

    substantiv opprinnelig afrikansk hund i en rase av slanke, raske mynder, brukt som jakt- og gjeterhund ...
  • renplukke

    verb plukke ren, fri for (noe) ...
  • utdunste

    verb sende ut, avgi som dunst eller damp, sendes ut, avgis (som dunst eller damp), fordampe ...
  • dikkedikk

    interjeksjon ...
  • rasstapp

    substantiv rumpe, jf. rass, rasshøl, jf. rasshøl ...
  • landkode

    substantiv kode som består av to store bokstaver (versaler), en forkortelse for land, stat og som bl.a. brukes i forbindelse med utenrikshandel, kode av tall foran telefonnummer som er kn...
  • solenergi

    substantiv energi som Solen utstråler i form av lys og varme, strålingsenergi fra Solen omformet til nyttbar varmeenergi, mekanisk og elektrisk energi samt kjemisk bundet energi ...
  • okkupasjonstropp

    substantiv tropp som brukes til okkupasjon ...
  • handelskaravane

    substantiv større reisefølge (av handelsmenn) med lastedyr i uveisomme trakter, særlig ørkenstrøk ...
  • hånflire

    verb flire på en hånlig måte jf. hån ...
  • kabyl

    substantiv medlem av et berbisk folk i Kabylia, region i det nordøstlige Algerie ...
  • judaskyss

    substantiv forrædersk, troløst kyss, jf. dødskyss og ømhetskyss, bedragersk foreteelse ...
  • kubikk-kilometer

    substantiv volum av en tenkt terning, kubus med kantlengde 1 kilometer, brukt som måleenhet symbol km3 ...
  • atomsky

    substantiv sopplignende sky av røyk, støv o.l. som dannes etter atombombeeksplosjon, sky av atomer ...
  • negerlandsby

    substantiv landsby i Afrika (sør for Sahara) ...
  • duiker

    substantiv antilope i underfamilien duikere, underfamilie i oksefamilien av små til middels store antiloper som lever i Afrika sør for Sahara vitenskapelig navn Cephalophinae ...
  • herstamme

    verb herstamme fra ...
  • negerhøvding

    substantiv høvding over uspesifisert befolkningsgruppe i Afrika, sør for Sahara ...
  • sandflukt

    substantiv det at store mengder sand flyttes av vinden ...
  • negerdukke

    substantiv dukke som forestiller person (barn) som tilhører folkeslag med mørk hudfarge og opprinnelse i Afrika sør for Sahara ...
  • negroid

    adjektiv med (fysiologiske) trekk som regnes som typiske for folkegrupper i Afrika sør for Sahara ...
  • negerinne

    substantiv kvinne som tilhører eller stammer fra den mørkhudede befolkning i Afrika sør for Sahara ...
  • utviklingshjelp

    substantiv (økonomisk, humanitær og/eller kulturell) hjelp til utviklingsland ...
  • maurer

    substantiv medlem av muslimsk befolkningsgruppe fra Nord-Afrika som fra 711 e.Kr. erobret Den iberiske halvøy og skapte en andalusisk høykultur med sentrum i Granada, (arabisktale...
  • sjirokko

    substantiv varm og tørr sørøstlig vind som blåser i middelhavslandene og fører luft og sand fra Sahara-området ...
  • omgruppere

    verb gruppere, organisere, arrangere (noe(n)) på en ny og annen måte ...
  • endestasjon

    substantiv siste stasjon på en reise, jf. endeholdeplass, stadium eller sted hvor noe (særlig livet) ender ...
  • vaktsentral

    substantiv sentral for vakthold (for bygningskompleks, institusjon, etat e.l.), med teknisk utstyr som f.eks. alarmmottager og skjermer tilknyttet overvåkningskameraer ...
  • ørkensand

    substantiv lett, løs sand som er vanlig i ørken ...
  • karavane

    substantiv større reisefølge (av handelsmenn) med lastedyr i uveisomme trakter, særlig ørkenstrøk, større følge av reisende ...
  • negresse

    substantiv kvinne som tilhører eller nedstammer fra folkeslag med mørk hudfarge i Afrika sør for Sahara ...
  • sand

    substantiv løs jordart som består av små, harde korn (størrelse 0,2–2 mm), oftest av kvarts, jf. grus, singel, flyvesand, kvikksand, sandstrekningsandbanke s&ael...
  • fis

    substantiv flatus, gass som (uten sterk lyd) slippes ut gjennom endetarmsåpningen, jf. fjert, promp, løsammunisjon, jf. fispatron, rødfis, blåfis, se bærfis, t...
  • dykke

    verb forsvinne, la seg synke (fullstendig) under vannflaten, senke, plassere, anlegge (noe) under vannflaten bevege seg nedover, innover (i noe)drive inn spiker (med dor) så hodet ko...
  • uendelighet

    substantiv det å være eller fortone seg uendelig i utstrekning, noe som er eller fortoner seg uendelig i utstrekning det å være uendelig, aldri ta slutt, tidsom som er el...
  • neger

    substantiv person som tilhører eller nedstammer fra folkeslag med mørk hudfarge i Afrika sør for Sahara, person som utfører underordnet (manuelt) arbeid som medhjelpe...
  • ekte

    adjektiv født i ekteskap eller av foreldre gift etter barnets fødsel, biologisk jf. ektebarn, ektefødt, som helt igjennom er det som det gir seg ut for, som svarer helt t...
  • blind

    adjektiv som ikke kan se, person som ikke kan se, som for en kort tid, ved en bestemt anledning, under særlige forhold har mistet evnen til å se, til å skjelne jf. synshemmet...
  • gyllen

    adjektiv som er av gull, laget for å se ut som gull gullgul (og skinnende), preget av velstand og lykkesom materielt, økonomisk, sosialt sett er glimrende, men som gjør uf...
  • liv

    substantiv det å leve, være til som levende vesen, det motsatte av død, (organiske veseners) levende tilstand (i alminnelighet, som helhet) med dertil knyttede funksjoner, en(...

Viser treff 1 til 51 av 51 totalt