Det Norske Akademis Ordbok

kabyl

kabyl 
substantiv
BØYNINGen; kabylen, kabyler
UTTALE[kaby:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk kabyle, fra arabisk
BETYDNING OG BRUK
medlem av et berbisk folk i Kabylia, region i det nordøstlige Algerie
SITATER
  • en fransk razzia mod kabylerne
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 123 1877)
  • nogen skumle kabyler
     (A-magasinet 29.12.1927/25 Claire Mjøen)
  • navn som vekket til live spredte forestillinger om ørkenfolkene i Sahara. Mzabitter, kabiler og tuareger
     (Axel Jensen Ikaros 37 1957)