maurer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; maureren, maurere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
maureren
ubestemt form flertall
maurere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mæu´rər]
ETYMOLOGI
etter latin maurus, grunnbetydning 'mauritaner', romernes
navn på medlem av befolkningsgruppe nord i Algerie og i Marokko; jf.
suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1
historie
medlem av muslimsk befolkningsgruppe fra Nord-Afrika som
fra 711 e.Kr. erobret Den iberiske halvøy og skapte en andalusisk
høykultur med sentrum i Granada
SITATER
-
maurernes smaariger af Spanien og Portugal(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 138)
-
et festspill for å minnes slaget mellom maurere og kristne på 1500-tallet
2
(arabisktalende, muslimsk) person som tilhører en folkegruppe
i det vestlige Sahara (særlig i Mauritania)