Det Norske Akademis Ordbok

maurer

maurer 
substantiv
BØYNINGen; maureren, maurere
UTTALE[mæu´rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter latin maurus, grunnbetydning 'mauritaner', romernes navn på medlem av befolkningsgruppe nord i Algerie og i Marokko; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
historie
 medlem av muslimsk befolkningsgruppe fra Nord-Afrika som fra 711 e.Kr. erobret Den iberiske halvøy og skapte en andalusisk høykultur med sentrum i Granada
SITATER
  • maurernes smaariger af Spanien og Portugal
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 138)
  • et festspill for å minnes slaget mellom maurere og kristne på 1500-tallet
     (Tove Nilsen Lystreise LBK 1995)
2 
(arabisktalende, muslimsk) person som tilhører en folkegruppe i det vestlige Sahara (særlig i Mauritania)