dikkedikk interjeksjon FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[dikədi´k:] ETYMOLOGI lydord; jf. dikke BETYDNING OG BRUK brukt når man kiler noen (især barn) SITATER det var knapt en soldat i Sahara som ikke hånflirte bak turistenes rygg og sa: fy faen og dikke dikk (Axel Jensen Ikaros 49 1957) [på pleiehjem] sier de «dikke-dikk» til klientene (Odd Winger Scribe 73 1985)
