Det Norske Akademis Ordbok

endestasjon

endestasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
siste stasjon på en reise
; stasjon som ligger ved enden av en (bane)linje
 | jf. endeholdeplass
SITATER
  • [huset] ligger ikke langt fra en af sporveiens finere endestationer
     (Amalie Pettersen Pettersens 1 1911)
  • ta trikken ut til endestasjonen ved Skøyen
     (Johan Borgen Mitt hundeliv 60 1971)
overført
 stadium eller sted hvor noe (særlig livet) ender
SITATER
  • ved livets endestasjon må vi alle stoppe opp
     (Aftenposten 13.08.1983/16)
  • betrakte historia ut fra at man … var kommet til endestasjonen
     (Dag Solstad Roman 1987 215 1987)
  • endestasjon for viderekomne blandingsmisbrukere
     (Morten Jørgensen Kongen av København 120 1997)
  • mor døde … på en av Oslos elendige endestasjoner for eldre
     (Liv Køltzow Dagbøker i utvalg 1964–2008 450 (2002))