duiker
substantiv
BØYNINGen; duikeren, duikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
duikeren
ubestemt form flertall
duikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dø´ikər]
ETYMOLOGI
fra nederlandsk duiker 'dykker'; betegnelsen viser til måten
dyrene hopper, dukker inn i vegetasjonen på
BETYDNING OG BRUK
2
i flertall
duikere
zoologi
underfamilie i oksefamilien av små til middels store antiloper som lever i Afrika sør for Sahara
| vitenskapelig navn Cephalophinae