Det Norske Akademis Ordbok

"mot mål"

36 treff

  • fugleskyting

    substantiv kappskyting mot mål som forestiller fugl, opprinnelig skyting mot en utskåret trefugl på en høy stang jf. leirdueskyting ...
  • luftskyting

    substantiv skyting mot mål som befinner seg i luften, jf. bakke-til-luft-rakett, skyting med luftvåpen ...
  • backhandskudd

    substantiv skudd, slag utført med håndbaken vendt mot mål, med køllen på venstre side av kroppen om man er høyrehendt, jf. backhandslag, skudd utfø...
  • hoppeskudd

    substantiv skudd sendt idet man hopper inn mot mål ...
  • innsvinger

    substantiv spark (især corner) som svinger, skrur innover mot mål ...
  • bakke-til-luft-rakett

    substantiv missil skutt fra bakken mot mål i luften ...
  • bakke-til-bakke-rakett

    substantiv missil skutt fra bakken mot mål på bakken ...
  • morter

    substantiv grovkalibret bombekaster med svært kort løp, beregnet på å slynge ut prosjektiler i høy, krum bane, mot mål bak dekninger eller mot overdekkede r...
  • air-to-air-skyting

    substantiv øvelsesskyting fra fly mot annet fly eller mot mål som blir slept i luften etter et annet fly ...
  • shortsvær

    substantiv varmt vær (som gjør at man kan kle seg i shorts) ...
  • feltskyting

    substantiv øvelses- eller konkurranseskyting mot mål (f.eks. figurer) som er naturlig plassert i terrenget ...
  • stølstrakt

    substantiv trakt med innslag av støler, setre ...
  • spurtslå

    verb slå, vinne over i spurt mot mål ...
  • crossball

    substantiv pasning på tvers av banen ...
  • fluktskyting

    substantiv skyting mot mål i (rask) bevegelse, f.eks. fuglevilt eller annet småvilt ...
  • klyv

    substantiv klyvende skritt ...
  • tuvlete

    adjektiv vanskelig ...
  • opptrekk

    substantiv det å trekke opp, det å ha (god) trekk oppover, drahjelp fra en eller flere andre syklister i sykkelritt, skydekke som beveger seg over himmelen mot iakttageren, is&ael...
  • ryggvendt

    adjektiv som har ryggen vendt (mot (hverandre)) ...
  • servitør

    substantiv person som betjener gjester i restaurant eller kafé, jf. kelner, serveringsdame, spiller som slår pasning til medspiller som avslutter mot mål ...
  • rebound

    substantiv ball som spretter tilbake etter skudd mot mål, det å ta imot rebound ny partner/elsker (til erstatning for en foregående), (plutselig) stigning etter fall i aksjeku...
  • backhandslag

    substantiv slag utført med håndbaken vendt mot mål, med racketen eller køllen på venstre side av kroppen om man er høyrehendt ...
  • frispark

    substantiv skudd eller pasning som et lag får når motstanderen overtrer spillereglene, regelbrudd som normalt straffes med frispark for motstanderen ...
  • spurt

    substantiv det å spurte (en enkelt gang), kortere løp, renn i forsert, økt fart jf. innspurt, langspurt, sluttspurt, (siste) krafttak, kraftanstrengelse ...
  • toer

    substantiv størrelse med tallverdi 2, karakteren 2 (i en skala fra 1 til 6 hvor 1 er best), karakteren 2 (i en skala fra 6 til 1 hvor 6 er best) noe som er nummer 2 eller som kommer p&ar...
  • oppløp

    substantiv innspurt, oppløpsside hurtig løp mot mål, et torpedofartøys oppmarsj mot det punktet hvor selve angrepet kan utføres, siste og avgjørende de...
  • stake

    verb drive, stikke ned (i jorden), som en stake, stikke ut, merke opp (vei, rute, linje) med staker, kvister e.l., jf. kviste, åpne (trang passasje) ved hjelp av stake, drive (b&a...
  • ener

    substantiv sifferet 1, størrelse, enhet med (tall)verdien 1, siffer fra 0 til 9 som står på siste plass i et flersifret tall, terningkast med verdien 1 noe som har verdien 1 ...
  • skudd

    substantiv det å skyte, mulighet, anledning til å skyte (på) noe, prosjektil idet det sendes ut fra skytevåpen (kraftig) spark, kast, slag beregnet på å f&ari...
  • stupe

    verb stupe oppfalle, synke bratt, falle (brått, plutselig) med hodet først, falle utmattet, besvimt eller død til jorden, bli drept (i krig) styrte seg, kaste seg ned...
  • styrte

    verb rulle, rase, velte (ned) i voldsom fart, renne, strømme i bratt fall og voldsom fart, falle, synke bratt, loddrett falle, rase (ned), kaste seg (hodekulls, uoverveid, impulsivt...
  • bane

    substantiv vei, strekning som er anlagt for en bestemt type trafikk, jf. jernbane, kjørebane, veibane, rullebane, jernbane, T-bane e.l. som samferdselsmiddel, jernbane, T-bane o.l. som i...
  • lede

    verb føre (ved å styre noens gang, særlig ved å holde i hånden), føre, styre (noens hånd, fot e.l.), vise vei for la (noe som beveger seg) f&ari...
  • fri

    adjektiv som har full juridisk og politisk rådighet over seg selv, har fulle politiske rettigheter, demokratisk, som ikke er fengslet eller innesperret ubundet av forpliktelser, restriks...
  • side

    substantiv en(hver) av de to (ytter)flatene (den høyre eller den venstre) av menneskekroppen mellom ribb-benene og hoftebenet eller mellom skulderen og hoftebenet med den underliggende de...
  • skyte

    verb skyve, støte, puffe, skubbe (noe) (i en bestemt retning), stikke, strekke, sette (kroppsdel) (frem, ut, i været), kaste, støte fra seg, injisere narkotika slynge, ...

Viser treff 1 til 36 av 36 totalt