Det Norske Akademis Ordbok

servitør

servitør 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; servitøren, servitører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
servitøren
ubestemt form flertall
servitører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[særvitø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk serviteur, fra senlatin servitor 'tjener', til servire 'tjene'; jf. servere og suffikset -tør
BETYDNING OG BRUK
1 
person som betjener gjester i restaurant eller kafé
; oppvarter
 | jf. kelner, serveringsdame
SITATER
  • antall servitører er skåret ned [i restaurantene]
     (Dagbladet 1958/208/8/1)
  • det [heter] ikke kelner lenger, men servitør, sier direktør [NN]. Det er en fellesbetegnelse for både kvinner og menn
     (Aftenposten 1965/88/4/4)
  • Backer vinket på servitøren og fikk betalt
     (Knut Faldbakken Ormens år LBK 1993)
  • de tilvises plass av en glattslikket servitør
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
2 
i sportsjournalistikk
 spiller som slår pasning til medspiller som avslutter mot mål
SITAT
  • Stine Hesjedal var nok en gang servitør. Denne gangen slo hun en god corner
     (VestNytt 16.02.2012/16)