spurt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; spurten, spurter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spurten
ubestemt form flertall
spurter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spurt]
ETYMOLOGI
fra engelsk spurt
BETYDNING OG BRUK
1
idrett
det å spurte (en enkelt
gang)
; fartsøkning under konkurranse (især frem mot mål eller
et passeringspunkt)
SITATER
-
den franske baat gjorde spurt paa spurt(Norges Handels- og Sjøfartstidende 1927/220/2/5)
-
Aukland gikk alene over målstreken, mens Kjølstad vant spurten i gruppen bak og endte på 2. plass [i langløpet på ski](t-a.no (Trønder-Avisa) 14.12.2014)
-
Thor Hushovd klarte ikke å sikre sprintpoeng i den første innlagte spurten på den tiende etappen av Tour de France tirsdag(aftenbladet.no (Stavanger Aftenblad) 12.07.2005)
UTTRYKK
trekke opp en spurt
især sykkel
starte en spurt i et felt
| jf. spurtopptrekker
-
var det ikke dumt å trekke opp spurten selv?(VG 07.09.1955/7)| om 1500 m friidrettsløp
-
en av verdens beste [sykkelryttere] til å trekke opp en spurt(vg.no 26.07.2005)
1.1
kortere løp, renn i forsert, økt fart
SITAT
-
[vi gjorde] en liden spurt indover strædet
2
(siste) krafttak, kraftanstrengelse
SITATER
-
selv om [basketball-laget] Vikings la inn en spurt de siste minuttene, hadde seiersvante Asker full kontroll(budstikka.no 07.10.2002)
-
siste spurt [på skolen] før sommerferien(rb.no (Romerikes Blad) 20.06.2008)