Det Norske Akademis Ordbok

tuvlete

tuvlete 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu`vlətə]Uttale-veiledning
VARIANTtuvlet
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -ete av tuvle eller dialektalt tuvl 'ynkelig person som ikke får til noe'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 vanskelig
; plundrete
; ugrei
SITATER
  • «tuvlete» spor [i langrennsløypa] krever en spesiell teknikk
     (Ingrid Wigernæs Mot mål med jentutn 97 1967)
  • det gikk tuvlete helt fra den første dagen
     (Haakon Lie … slik jeg ser det 309 1975)
  • enkelte bodde så tuvlete til at de måtte leie seg rom i Mysen
     (Atle Næss Østre linje 205 1994)