Det Norske Akademis Ordbok

"hvitt hav"

22 treff

  • loddur

    substantiv veggur med lodd som drivkraft jf. ganglodd, slaglodd ...
  • sklette

    substantiv våt snø ...
  • alenlang

    adjektiv (omtrent, hele, mer enn) én alen lang jf. alen ...
  • gatt

    substantiv hull, akterende, lite, trangt rom innløp, dyrs (især fisks) tarmåpning ...
  • kov

    substantiv tett, fint snødrev i luften, som gjør den mørk, oppdemming, tilstopping av bekk, elv ved oppskytende bunnis, luftveisinfeksjon med tung pust og følelse a...
  • blindgjenger

    substantiv udetonert bombe, granat eller prosjektil ...
  • kverk

    substantiv utvendig side av halsen, særlig på hest, innvendig side av hals, strupe med gjeller, på fisk (særlig på sild), strupe, vrangstrupe på menneske inns...
  • vange

    substantiv sidestykke (av to parallelle), sideplanke, sidevegg i trapp som trinnene er festet i, sidestykke, sidevegg i rapert, sidemur i peis, stikkrenne lav mur som underlag for enkel bro av s...
  • veldreid

    adjektiv vel komponert, utformet, som har vakre, runde former jf. velskapt ...
  • nødhavn

    substantiv (nærliggende) havn som man tar seg frem til i uvær e.l. ...
  • rundbrenner

    substantiv (parafinlampe med) brenner som har sylindrisk veke, til forskjell fra flatbrenner, ovn som holder varmen, brenner døgnet rundtmann som stadig legger an på stadig nye kvi...
  • besvære

    verb tynge, tynget besvære seg med noe, besvære seg over noe(n) ...
  • kar

    substantiv beholder for væske eller for fast (tørt) stoff, jf. badekar, drikkekar, kokekar, røkelseskar, saltkar, innhegning (f.eks. av spiler eller flettverk) i elv til fan...
  • baute

    verb gjøre baut, krysse mot vinden, gå baut flytte, transportere (noe) i sikksakk, på skrå, bevege seg fremover fra side til side eller på skrå (for &...
  • nerve

    substantiv streng(ebunt) som overfører impulser mellom hjerne/ryggmarg og resten av kroppen, mental toleranse, styrke, spenningsfylt innhold, fortellerteknikk ledningsstreng i blad, kjer...
  • hissig

    adjektiv (brå)sint, preget av sterkt sinne, ubehersket irritasjon jf. heftig, intens(svært) rød (og betent) ...
  • tall

    substantiv matematisk enhet som beskriver en størrelse, brukt ved telling og regning, figur, tegn som angir et visst antall enheter, en viss mengde eller størrelse mengde av indivi...
  • stiv

    adjektiv som ikke (eller vanskelig) lar seg bøye, stri, som ikke (eller vanskelig) lar seg bøye eller bevege, ubøyelig, halt stramt hardnet, ufri, plutselig lammet, ubeve...
  • gull

    substantiv gult, skinnende, mykt og svært tungt, metallisk grunnstoff (særlig brukt til mynt, smykker, legeringer og i elektronikkindustrien), noe som ligner gull, gull brukt som ver...
  • mann

    substantiv menneske (som art, til forskjell fra andre vesener), individ, slektsledd voksent menneske av hankjønn, til forskjell fra kvinne, og til forskjell fra gutt, yngling, mannlig ek...
  • øre

    substantiv organ for hørsel og likevektssans hos virveldyr, fellesbetegnelse for øregang, mellomøre og den indre del av høreorganet med hørenerven, evne (eller...
  • ha

    verb være i besittelse av, stå i nært forhold til, ha sex med, være blitt til del bære (på seg), oppbevare, anbringe holde, ha noe utestående m...

Viser treff 1 til 22 av 22 totalt