Det Norske Akademis Ordbok

hissig

hissig 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLhissig
nøytrum
hissig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hi`s:i]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk hitzig, til Hitze 'hete'; jf. suffikset -ig
BETYDNING OG BRUK
(brå)sint
; oppfarende
; som lett blir sint, hisser seg opp
 | jf. heftig
EKSEMPLER
  • han blir lett hissig
  • være hissig av seg
SITATER
  • hys, hys; ikke hidsig!
     (Henrik Ibsen De unges forbund 109 1874)
  • Gary var av typen som sjelden blir hissig
     (Marita Liabø Mafia LBK 2004)
  • noen er temperamentsfulle, andre ikke fullt så temperamentsfulle. Trine tilhører den hissige typen
     (Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)
UTTRYKK
være hissig på/etter
(sterkt) ivrig etter, oppsatt på
  • det er jo Billing, som er så hidsig på at få den fortællingen ind
     (Henrik Ibsen En folkefiende 105 1882)
1.1 
om handling, opptreden e.l.
 preget av sterkt sinne, ubehersket irritasjon
SITATER
  • vrede, hidsige stemmer
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 182 1895)
  • [en] hidsig kamp
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 307)
  • udfaldene [av polaroksene] mod hundene blev hidsigere og hidsigere
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 447 1903)
  • hammeren falder med hidsige smeld … for nu er skomakeren vond for alvor
     (Gabriel Scott Kilden 122 1918)
  • etter en hissig debatt vedtok medlemsmøtet at klubben opprettholdt sitt opprinnelige vedtak
     (Dag Solstad Medaljens forside 242 1990)
  • hun vandret tårevåt rundt i huset, bare avbrutt av perioder med hissige utbrudd
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
  • «La oss bli ferdig med det,» sa han hissig
     (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
litterært, om sanseinntrykk eller sansbart fenomen
 intens
; kraftig
; voldsom
SITATER
  • en krap, hidsig skumskavl
     (Bernt Lie Mot Overmagt 179 1907)
  • sjelden
     
    det sletteste ved stykket var titlen, indholdet var raskt og hissig
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 195 1915)
  • fra det sortgrønne lyste dobbelt hidsig de visnede blades guld og blod
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 111 1923)
  • flakonger og skåler [var] fylt med mystiske væsker i farver … så hissig gule, at de formelig freste i det blendende lys fra buelampene
     (Vilhelm Dybwad Skyldig eller ikke skyldig? 130 1934)
  • parfymen som hissig satte seg i mine nesebor
     (Dag Solstad Roman 1987 363 1987)
  • hissige franske gloser
     (Torgrim Eggen Gjeld 125 1992)
  • den hissige spruten fra dusjene
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 104 2010)
2.1 
om hud, utslett e.l.
 (svært) rød (og betent)
EKSEMPEL
  • hissig utslett
SITATER
  • Abel hadde noen stygge, hissige sår på skinnleggen
     (Tore Stubberud Råtten sol LBK 2008)
  • [hun] skrubbet seg til huden ble rød og hissig
     (Roy Jacobsen Hvitt hav 35 2015)