Det Norske Akademis Ordbok

kverk

kverk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kverken, kverker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kverken
ubestemt form flertall
kverker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kværk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kverk (femininum) 'strupe'
BETYDNING OG BRUK
1 
utvendig side av halsen, særlig på hest
1.1 
innvendig side av hals, strupe med gjeller, på fisk (særlig på sild)
SITAT
  • [hun] la [torsken] på benken, kuttet kverken
     (Roy Jacobsen Hvitt hav 7 2015)
1.2 
strupe, vrangstrupe på menneske
SITAT
  • du [kan] gaa til Helsingland paa, at jeg nok skal faa et godt tag i kværken paa Røde-Feddersen
     (Vilhelm Krag Baldevin 156 1925)
UTTRYKK
ta kverken på
muntlig
 ta livet av
  • Helge skulle være hjemme og passe på at leieboerne ikke tok kverken på vår siamesiske katt Mao
     (Klaus Hagerup Alt er så nær meg 144 1988)
2 
innsnitt bak på økseblad mellom øks og skaft