Det Norske Akademis Ordbok

kov

kov 
substantiv
BØYNINGet; kovet
UTTALE[ko:v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kóf, kvóf 'røyk, damp'; beslektet med kav
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 tett, fint snødrev i luften, som gjør den mørk
SITATER
  • det var kov om morgenen da hun gikk
     (Jens Hagerup Juvi 28 1928)
  • hun rodde hjem i kov og sklætte
     (Roy Jacobsen Hvitt hav 57 2015)
2 
dialektalt
 oppdemming, tilstopping av bekk, elv ved oppskytende bunnis
3 
dialektalt
 luftveisinfeksjon med tung pust og følelse av å være tett i brystet
SITAT