Det Norske Akademis Ordbok

nødhavn

nødhavn 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd nød
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
 (nærliggende) havn som man tar seg frem til i uvær e.l.
SITATER
  • hver nødhavn laa fuld av ramponerede fartøjer
     (Jonas Lie Rutland 290 1880)
  • som en nødhavn havde han fundet timer paa Latinskolen og leksegjennemgaaelse i privathjem
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 222 1916)
  • mange av rutebåtene har måttet søke nødhavn under de verste stormbygene
     (Verdens Gang 07.01.1946/1)
  • overført
     
    et sted der markedskreftene, egoismen og den sosiale ærgjerrighetens lov ikke nådde inn, en nødhavn for solidaritet, omsorg og nestekjærlighet
     (Stig Sæterbakken Dirty Things LBK 2010)
  • kvinnen har flere ganger søkt nødhavn på Krisesenteret i Bodø
     (an.no (Avisa Nordland) 21.10.2005)
  • asylsøkere, flyktninger og migranter som vil søke nødhavn i Norge
     (Nordlys 15.07.2016/2)
  • det [var] uvær og båtene søkte nødhavn i øyene
     (Roy Jacobsen Hvitt hav 8 2015)