Det Norske Akademis Ordbok

sklette

sklette 
substantiv
BØYNINGen; skletten
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skletten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skle`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med slette
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 våt snø
; sludd
SITATER
  • det stormer, og regn og sklette fyker mot ansiktet
     (Gisken Wildenvey Andrine 176 1929)
  • hun rodde hjem i kov og sklætte
     (Roy Jacobsen Hvitt hav 57 2015)